Nøkkelråd for et sunt kosthold - …

1 Veileder i ern ringsarbeid i helse- og omsorgstjenestenN kkelr d for et sunt kosthold Det du spiser og drikker p virker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye gr nnsaker, frukt, b r, grove kornprodukter, fisk og begrensede mengder av bearbeidet kj tt, r dt kj tt, salt og sukker. Velg gjerne n kkelhullsmerkede matvarer. Spis minst fem porsjoner gr nnsaker, frukt og b r hver dag. Spis grove kornprodukter hver dag. La magre meieriprodukter v re en del av det daglige kostholdet. Spis fisk til middag to til tre ganger i uken. Bruk ogs gjerne fisk som p legg. Velg magert kj tt og magre kj tt produkter. Begrens mengden bearbeidet og r dt kj tt Velg matoljer, flytende margarin og myk margarin, fremfor hard margarin og sm r. Velg matvarer med lite salt og begrens bruken av salt i matlagning og p maten. Unng mat og drikke med mye sukker til hverdags. Velg vann som t rstedrikk.

2 Ha en god balanse mellom hvor mye energi du f r i deg gjennom mat og drikke, og hvor mye du forbruker gjennom kkelr dene er basert p rapporten Kostr d for fremme folkehelsen og forbygge kroniske sykdommer fra Nasjonalt r d for ern Design og trykk: 07 Gruppen AS- Veileder i ern ringsarbeidIS-1972 Gode kilder til vitaminerVitaminFunksjonGode kilderAndre kilderA Styrke immunforsvaret. Er ogs n dvendig for syn, hud, slimhinner og fisk, fiskelever og tran. Gulrot og fargerike gr nnsaker. Lever, t rket frukt, sm Styrke kroppens opptak av kalsium. Styrker derved skjelett og fisk, tran, ,beriket melk og margarin E Normal utvikling av nervesys-temet og blodlegemene. Dette er en oljer, sm r, margarin og fet fisk. Fullkorn, egg, n tter, t rket nne gr nnsakerKBlodkoagulering og for benhelsenGr nne bladgr nnsaker. Kj tt, korn, vegetabilske oljer, egg og og innmat. B1 (Tiamin)Karbohydratomsetningen, konsentrasjonsevne, nerve-funksjonFullkorn, kj tt, lever og melkDet er litt tiamin i de fleste (Riboflavin)Energiomsetningen, slimhinner,Melk og leverKj tt, innmat, belgfrukter.

3 Finnes i de fleste matvarerB3 (Niacin)Energiomsetningen, hud og slimhinnerKj tt, innmat, fisk, fullkorn og (Pyridoksin)Nervefunksjon, hud, blodcellerKj tt, lever og i de fleste matvarerB12 Spesielt viktig i dannelsen av blodceller, tarmslimhinne og tt, lever, egg, melk. Skalldyr, fisk og (folsyre)Blodceller, blodstatus Lever, spinat, brokkoli og m rkegr nne bladgr nnsaker, appelsin, melk og fullkornVitamin C (askorbinsyre)Normal utvikling av celler, vev og for immunforsvaret. ker opptaket av , frukt og b rGr nnsaker og poteterGode kilder til mineraler og sporstofferMineraler og sporstofferFunksjon:Gode kilderAndre kilderKalsium Oppbygging av skjelett og tenner, blodkoagulering og , sardiner, t rket frukt og gr nne gr nn R de blodceller og transport av oksygen i tt og , belgvekster og m rkegr nne blad gr Oppbygging av skjelett og tenner, syre-basereguleringen, bestanddel av tt, fisk, lever, egg, melk, belgfrukter og n i alle matvarer, spesielt proteinrike ring av nerveimpulserPotet, gr nne gr nnsaker, fisk, erter og matvarer inneholder Energiomsetning i cellene og overf ring av , gr nne gr nnsaker og belg , kj tt, frukt, melk, sjokolade, n tter og Normal cellevekst, s rheling, appetitt, tt, ost, lever og , fullkorn og gr og og Antioksidant.

4 , fisk, kj tt og og Karbohydrat, fett og jernomset-ning, regulering av kroppstem-peratur og oppbygging av benvevFullkorn og andre vegetabilske , kj tt og av energi (glukose, fett og protein).Innmat, kj tt og , n tter og tittel: Kosth ndboken veileder i ern ringsarbeid i helse- og omsorgstjenestenUtgitt: Juni 2012 Bestillingsnummer: IS-1972 Utgitt av: HelsedirektoratetKontakt: Avdeling grupperettet folkehelsearbeidPostadresse: Pb. 7000 St Olavs plass, 0130 OsloBes ksadresse: Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: 810 20 050 Faks: 24 16 30 01 kan bestilles hos: Helsedirektoratet v/ Trykksaksekspedisjonen e-post: Tlf.: 24 16 33 68 Faks: 24 16 33 69 Ved bestilling, oppgi bestillingsnummer: IS-1972 Forfattere: En rekke interne og eksterne fagpersoner (se s. 251) Utgitt i samarbeid med: (tekstutforming) (bilder) Sidsel Andersen (korrektur) Design/Illustrasjon/Trykk: 07 Gruppen AS - ndboken er en revisjon av Statens ern ringsr ds retningslinjer for kostholdet ved helseinstitusjoner, som ut i 1982 og ble revidert i 1985 og sist i 1995.

5 M lgruppen for Kosth ndboken er b de ledere, helsepersonell og kj kken personell. Kosth ndboken har et helhetsperspektiv p pasientforl pet i tr d med samhandlingsreformen forebygge mer og behandle mindre. Hovedm lsettingen med Kosth ndboken er bidra til sikre god kvalitet i ern ringsarbeidet i hele helse og omsorgstjenesten. God kvalitet handler om forsvarlighet og at ern ringstiltak er tilpasset den enkeltes behov. Kosth ndboken legger vekt p betydningen av kartlegging og oppf lging av pasi entens ern ringsstatus. Rett mat til rett pasient til rett tid krever kompetanse og samarbeid p flere niv er. Godt tverrfaglig samarbeid og tydelig ansvarsfordeling er avgj rende for lykkes med ern ringsarbeidet. Ledelsen har et overordnet ansvar for planlegging og oppf lging. Vi st r overfor store og komplekse utfordringer i helsevesenet. Forekomsten av kroniske sykdommer knyttet til levevaner ker, og samtidig er det mange som har sykdomstilstander som krever langvarig og hyppig oppf lging eller avansert med isinsk behandling.

6 Dette stiller krav til kompetanse og muligheter for tilpasse kostveiledningen, mattilbudet og ern ringsbehandlingen. Kosth ndboken vil blant annet styrke ern ringskompetansen i helse og omsorgstjenesten og v re et verkt y for implementere relevante nasjonale faglige prosjektorganisasjon ble etablert i 2009 med en redaksjon best ende av representanter fra Fagforbundet, Norsk Sykepleierforbund, Den norske lege forening, Kost og ern ringsforbundet og Kliniske ern ringsfysiologers forening. Med st tte fra intern og ekstern referansegruppe har redaksjonen i prosjektperioden innhentet tekstbidrag fra en rekke fagpersoner som til daglig arbeider med kosthold og brukere/pasienter. Vi takker ogs for bilder fra Vestfold utviklingssenter for sykehjem og hjemme tjenester og alderspsykiatrisk avdeling Vard sen ved Oslo Universitetssykehus. Oslo, juni 2012 Forord41. Innledning ..11 Rett mat til rett pasient til rett Hvordan boken er oppbygd.

7 132. Grunnleggende rammer ..15 Kultur og religion ..16 Psykologi ..16 Milj , konomi og politikk ..16 Etikk ..17 Juss ..17 Retten til Krav til forsvarlighet, pasientsikkerhet og kvalitet..18 Krav om god omsorg ..18 Kvalitetsforskriften ..19 Forskrift om en verdig eldreomsorg ..19 Pasient og brukerrettighetsloven og samtykke ..20 Forskrift om pasientjournal ..21 Forskrift om individuell plan ..21 Spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt ..21 Kunnskap og kompetanse ..22 Kunnskapsbasert praksis ..22 Kostveiledning ..22 Ledelsesforankring og ansvarsfordeling ..24 Tverrfaglighet ..24 Eksempel p ansvars og oppgavefordeling ..25 Samhandling ..263. N ringsstoffer og matvaregrupper ..29 N ringsstoffer ..30 Energi ..30 Karbohydrater ..30 Fett ..31 Proteiner ..31 Vitaminer, mineraler og sporstoffer ..32 Vann ..32 Matvaregrupper ..33 Kornvarer og poteter ..33 Gr nnsaker, frukt, b r.

8 33 Meieriprodukter ..33 Kj tt, innmat, fisk, egg og belgfrukter ..33 Margarin, sm r og oljer ..33 Vitamin og mineraltilskudd for voksne ..34 Vitamin og mineraltilskudd for barn ..35 Vitamin D ..35 Innhold54. kosthold i ulike livsfaser ..37 Gravide og ammende ..38 Prematurf dte barn ..38 Spedbarn ..41 Barn og Eldre ..44 kosthold ved livets slutt ..455. Religi se og kulturelle kostholdshensyn ..47 Matregler knyttet til religion ..48 Islam ..48 J dedom ..49 Hinduisme ..49 Buddhisme ..49 Kristendom ..50 Syvendedags adventister ..50 Matkultur ..50 Norge ..50 Samisk kosthold ..51 Polen og Russland ..51 Kosovo, Serbia og Bosnia Hercegovina ..51 Tyrkia, Irak, Iran ..52 India, Pakistan og Sri Lanka ..52 Vietnam og Syd st Asia ..53 Somalia og Etiopia ..536. Ern ringsarbeid i helse- og omsorgs tjenesten ..55 Fastlegen ..56 Helsestasjons og skolehelsetjenesten ..56 Frisklivssentraler.

9 57 Hjemmebaserte tjenester i egen bolig/omsorgsbolig ..57 Dagtilbud ..58 Helse og omsorgsinstitusjoner i kommunen, herunder sykehjem ..59 Institusjoner i spesialisthelsetjeneste, herunder sykehus ..59 Habilitering ..60 Rehabilitering ..617. Godt mattilbud ..63 Planlegging og bestilling ..64 Meny og produksjon ..66 Informasjon ..67 Sporbarhet og merking ..67 Servering og bespisning ..68 Post eller enhets /avdelingskj kken ..69 Evaluering ..69 Spesielt for hjemmeboende ..708. Trygg mat ..71 Personlig hygiene ..73 N ringsmiddelhygiene ..73 Matforgiftninger og matinfeksjoner ..74 Temperatur ..75 Risikogrupper ..7669. God ern rings praksis ..77 Vurdering av ern ringsstatus ..78 Vekt og vektendring ..78 H yde ..78 Alternativ metode for beregne h yde ..78 Ern ringsmessig risiko ..80 Andre metoder for bed mme kroppssammensetning ..81 Vurdere ern ringsbehov ..83 Energi ..83 Proteiner.

10 83 V skebehov ..83 Spesielt for barn ..84 Vurdere matinntaket i forhold til behov ..87 Kostanamnese ..87 Kostregistrering ..87 Enkel mat og drikkeliste ..89 Lage ern ringsplan og sette i gang tiltak ..92 Eksempel p ern ringsplaner ..92 Oppf lging og evaluering ..9510. Tiltak n r matinntaket blir for lite ..97 Underliggende faktorer ..99 M ltidsmilj ..99 Rommet ..99 M tet ..99 Mattilbudet ..100 Beriking og mellomm ltider ..101 Energiberiking ..101 Mellomm ltider ..102 N ringsdrikker ..103 Industrifremstilte n ringsdrikker ..103 Valg av n ringsdrikker ..104 Servering av n ringsdrikker ..104 Sondeern Sondel sning ..106 Oppstart med sondeern ring ..108 Utfordringer ..108 L s avf ring ..108 Kvalme og oppkast ..109 Oppbl sthet ..109 Forstoppelse ..109 Aspirasjon ..109 Intoleranse/allergi ..110 Intraven s ern ring ..110 Administrasjonsveier ..110 L sninger ..110 Reern ring syndrom.