VOKSNE ASPERGERE -En brukerveiledning for venner

1 VOKSNE ASPERGERE -En brukerveiledning for venner Hvordan vi fungerer, hvordan vi b r h ndteres og praktiske tips 2 Det viktigste er alltid sp rre (pr v ikke g ut ifra hvordan du selv ville hatt det - vi er for forskjellige i m ten fungere p til at slike antagelser fungerer). Det g r begge veier. Fortell ogs hvordan du selv oppfatter ting. [?] [!] Er du blitt kjent med en asperger, eller plutselig funnet ut at en av (de litt mer s re) vennene du har kjent en stund, er det? Gratulerer! v re venn med en asperger trenger ikke v re s rlig annerledes fra v re venn med hvemsomhelst ellers, men ASPERGERE er p mange m ter ganske forskjellige fra gjennomsnittsmennesker. Derfor kan du ha nytte av f vite litt om hvordan vi er bygd opp s vi kan kommunisere bedre og du kan forst hvorfor vi gj r s nne merkelige ting du ikke skj nner.

2 Det er lite informasjon tilgjengelig om hvordan det er v re voksen med asperger syndrom, derfor har vi lagd dette heftet for hjelpe deg p veien. Personer med asperger er sv rt forskjellige fra hverandre (p tross av det stereotype bildet som ofte blir gitt i media og i fagfolks beskrivelser). I dette heftet blir det bare gitt noen generelle tips som kan lede deg i riktig retning. ASPERGER - EN KJAPP INNF RING Asperger syndrom er en tilstand innenfor autismespekteret. Det er i praksis ingen forskjell p asperger syndrom og s kalt h ytfungerende autisme. Det er en diagnose med mye debatt rundt seg og mange ulike teorier finnes, hvorav ingen vil f noen oppmerksomhet her. Diagnosekriterier, rsaker, epidemiologi eller terapier vil heller ikke bli nevnt med et ord.

3 Slike opplysninger er relativt lette finne p biblioteket eller internett. ASPERGERE er bygd opp nevrologisk p en annen m te enn de fleste andre folk - som heretter blir referert til som "nevrotypikere", personer som er nevrologisk typiske. Det er selve m ten fungere p som er annerledes. Problemene oppst r i samspillet mellom s pass ulike mennesker. Noen ASPERGERE fungerer sv rt godt og trenger aldri f noen diagnose. Andre opplever tilstanden som et stort handikap. Det er ikke mulig kurere asperger syndrom. Man kan endre (eller bli tvunget til endre) atferd og hvordan man framst r for andre, men det vil ikke forandre hvordan personen fungerer. Mange ganger vil det v re nyttig tilpasse seg de andre, noen ganger er prisen for h y til at det er hensiktsmessig. Et av de verste trekkene med asperger syndrom er at vi har evnen til "ta oss sammen".

4 Vi kan virke helt normale og uten problemer p jobb, hos legen eller p bes k hos noen og s knekke helt sammen idet vi kommer hjem. Det er dessuten ikke mulig se utenp at det er noe annerledes. Det kan f folk til tro at reelle vansker bare er uvaner, latskap eller respektl shet. 3 F RST LITT OM V RE EN VENN S rbarheten for f "et slag i trynet" er stor for en med disse vanskene. N r vedkommende st r i en vanskelig situasjon, mestrer han eller hun ikke s ke st tte eller finne l sninger. Risikoen for brenne inne eller s ke de feile l sningene er stor om en ikke har noen som er oppriktig interessert i hva han eller hun har slite med. Psykolog Synnve Sch lberg, intervju publisert p Noen ting er ekstra utfordrende for oss. Det er godt ha noen som kan v re ..en som man trygt kan sp rre om ting - ting man f ler man egentlig burde vite, ting som f les dumt sp rre om, f et nevrotypisk syn p saker som har skjedd med en (fordi vi ikke f r gratis s nne ting som dere l rer instinktivt).

5 En som tror p de vanskelighetene vi m ter (fordi de er virkelige men ofte blir ignorert eller avfeid som overdrivelser) ..en som kan hjelpe til i sosiale situasjoner, gi r d og lede i riktig retning (fordi vi ikke forst r alle forventningene og budskapene mellom linjene og trenger noen som kan tolke for oss) ..en som kan peke p positive ting og bidra til ke selvtilliten (fordi den kan v re temmelig lav hos perfeksjonister med usynlige handikap) Marlen Hegna Foss, 2007. Kan kopieres i sin opprinnelige versjon for ikke-kommersielle form l. Hvis du siterer fra heftet, m du oppgi kilde. Forfatteren kan kontaktes p epost: 4 INNHOLD Forord med kjapp innf ring (hvis ikke du leser noe annet, s les den) 2 Ord om venner og innhold 3 Kommunikasjon 5 F lelser 9 Sansemessig overf lsomhet 11 Overbelastning 12 Rutiner 13 Evne til intensivt fokus 13 Mat 14 Stimming 14 Om f diagnose i voksen alder 15 Litteratur og nettsider for de som vil ha 16 En oppsummering til slutt (late individer kan hoppe hit) 17 5 KOMMUNIKASJON Kommunikasjon mellom ASPERGERE og nevrotypikere kan m te hindringer i form av at de fungerer sv rt ulikt.

6 De har forskjellige behov, interesser osv. Det kan v re vanskelig for begge f motparten til forst og godta dette. ASPERGERE kan forst sosiale spilleregler og hvordan nevrotypikere tenker rent teoretisk, men greier kanskje ikke utnytte det i praksis fordi normalt samspill g r for fort. ASPERGERE oppfatter det som blir sagt, veldig bokstavelig. Selv om vi har l rt hva forskjellige billedlige uttrykk betyr, syns vi fremdeles mange av dem er teite. Dessuten kan det v re vanskelig oppdage ironi og sarkasme. Det er greit ha dette i tankene slik at du unng r formuleringer som kan v re lett misforst . N r du stiller et sp rsm l, f r du mest sannsynlig svar p akkurat det du spurte om. Tilleggsinfo som egentlig ville v rt ganske relevant blir ikke n dvendigvis tatt med.

7 Du b r dessuten pr ve unng lese inn uuttalt informasjon. For eksempel: Du sp r en asperger om han pleier lage middag med pasta. Han svarer at det gj r han nesten aldri. Det ville v re en grov bommert dermed g ut ifra at han ikke liker pasta. Det har han ikke sagt noe om. Kommuniser tydelig og konkret. Si det du mener og m n det du sier. Ikke pakk inn meningen i masse ord og h flighet. Det er typisk for ASPERGERE v re temmelig direkte. Vi greier ikke, eller oftere nsker ikke late som vi synes noe vi ikke synes. Hvis du sp r en asperger om en ting b r du v re forberedt p f et rlig svar! kommunisere med nevrotypikere kan i den henseende v re frustrerende - det skaper forvirring n r noen ikke gj r ting de har sagt de vil gj re eller skjuler hva de egentlig f ler, men forventer at det likevel skal bli forst tt.

8 Vi kan ogs ha en tendens til v re litt naive. Vi setter selv pris p rlighet og oppriktighet og har ikke n dvendigvis automatisert skepsis til andre. Selv om vi er sv rt sensitive for kritikk selv, kan vi ofte selv korrigere andre p en litt brutal m te. ASPERGERE har en perfeksjonistisk tankegang. Det kan oppleves enormt viktig rette p en feil, kombinert med at vi ofte ikke vet hvordan vi skal si det p en mer hensynsfull m te. ASPERGERE har lett for fokusere p detaljer, men vanskelig for se helheter. Det er derfor du enten f r den fulle og hele historien om ferieturen, eller ikke noen i det hele tatt. OM FORST ANDRE Personer med asperger kan ha problemer med innse at andre ikke har samme m te tenke p som seg selv. Vi kan bli overrasket n r andre gir uttrykk for at de ville gjort noe annet i en situasjon, som en selv aldri ville ha tenkt p gjort.

9 Det kan ogs v re vanskelig tilpasse det man sier etter hvilken person man snakker med, fordi det er vanskelig vurdere hva den andre vet og ikke, og hva som er relevant for ham. Noen snakker p samme m ten uansett hvem de snakker med. De oppfatter ikke (eller bryr seg ikke om) at det er ulike regler i ulike settinger, ettersom om man snakker med sjefen, en bekjent eller en n r venn. Det ligger i v r natur behandle mennesker likt. For eksempel er ikke sosial status noe vi er opptatt av. Vi har en sterk rettferdighetssans. Fordi det er vanskelig vite hva som foreg r i andres sinn, er det vanskelig tolke andres intensjoner. Det kan f re til en smule paranoia. Effekten blir forsterket av at ASPERGERE er mer utsatt for erting og mobbing og dermed kan ha en del negative erfaringer.

10 OM V RE SOSIAL Sosialt samv r sliter oss ut. Vi trenger lade batteriene med mye tid for oss selv. f v re alene i sin egen lille hule, gj re ting man liker i et milj man har skjermet for ubehagelige lyder og andre ufyselige stimuli uten m tte bekymre seg for bli forstyrret i tide og utide er n dvendig. Sosiale situasjoner man ikke er vant til og ikke f ler seg trygg i, f rer til mye nerv sitet. Jo mer stressa en asperger er, jo d rligere blir de sosiale evnene (Artig problemstilling, ikke sant?). Noen snakker omtrent ikke n r de er sammen med personer som de ikke m ter ofte. Andre snakker 6 altfor mye eller avbryter stadig. De fleste fungerer mye bedre n r de f r v re sammen med andre i sm porsjoner om gangen. F personer er lettere forholde seg til. Mange personer med asperger har ikke s stort behov for sosialisere, og da er det ikke noe poeng i seg selv pr ve tvinge dem til det.