M. ØSTLID KRÅKSTAD - skislekt.no

1 Med s?ravsnitt av konservator P. A. ?yen, konservator A. Nummedal, lektor Kr. Aug. N?kleby og Ole STLIDKR KSTADEN BYGDEBOKUTGITT AVEN KOMITEBIND enkelte g nedre-s (Frogner).. ; te (Frogner)..9B (Frogner s.).. s .. (presteg)..18 Haugen (Ski).. ; kstad Presteg ken ken s (Missum)..67 Midsem s ..93Mj ; 85M rk (Ski).. ; 103 Nord-Bj (Ski).. s ; ndre ndre r-Bj (presteg)..18V r kstad i R de bok ca. 1400. Betyr Engen og har opprinnelig v rt en del av en av de eldre granneg rdene, enten Frogner eller L ken et eksempel p hvordan betegnelsen for et jorde efter hvert kan heve sig til g rdsnavn. S i g t u n r u d, som nu er g rr helt opp i Eng navnet lever ikke lenger har iensynlig engang tilh rt Sigtun.

2 Fullg r; gammelt matr. nr. 30, gml. Skyld 5 fjerdinger (= 1skpd. 5 lispd.); matrikkelkommisjonen 1723 foresl r skylden nedsatt til 1 skpd. Den anf rer g rden: M telig jord, men meget lett til aker;ingen skog; s r 3 skjepper blandkorn 11t. Havre; avler 18 lass h i; 1 hest og 7 kj r, 6 sauer . 1839 fikk g rden nytte matr. nr. 1, ny skyld 5 daler 3 ort 10 skilling ( halvparten p hver av de 2 g rdene); revidert skyld 1886: 15,42 (samlet)G rden var k i r k e g o d s; tilh rte K r k s t a d p r e s t e b o l. Der var undertiden 2 brukere, undertiden bare en. Manntallet 1665 anf rer : Gudbrand Mogenss n bruker , de to fjerdinger ligger de. 1723 bare e n bruker: Jon Nilsen, han fikk bygselbrev p g rden 1720, d de 1754, 85 r, 1751 hadde han og hans hustru Marte Elen J rgensdtr.

3 Overlatt g rden E n g + S i g t u n r u d til svigers nnen Ole Pedersen Krakelsrud. De gamle fikk liv re p g rden. Ole Pedersen d de 1773, 43 r, enken se Jonsdtr. brukte den til 1781, da s nnen Jon Olsen fikk bygselbrev p den. 1812 b l e v g r d e n d e l t, idet Jon Olsen avst r av g rden: E n g n o r d r e til sin s nn s k o l e h o l d e r Ole Jonsen, mens han selv beholder den annen halvdel: E n g s n d r : Eng nordre: 1812 fikk skoleholder Ole Jonsen b y g s e l b r e v p denne g rd utstedt av sogneprest H yrbye 1839 fikk han k o n g e l i g s k j t e p g rden; kj pesummen var 550 spd, 2/3 av den (366 spd) skulde amortiseres i 28 r, den siste tredje part blev omsatt i fast rlig kornrent. 2 t. 3 skjepper og 3 fjerdingkar bygg til Oplysningsvesenets fond.

4 Dessuten blev naturligvei g rden p heftet den gamle landskyld til Kr kstad prestebol = 12 lispd. Havremel 1 t. 2 skjepper og 3 fjerdingkar bygg rlig, betale efter Jonsen var gift 11 g. 1812 m. Lovise Olsdtr. Frogner s., datter av Ole Paulsen Frogner. 2. g. med Marthe Andersdtr. 3. g. med Bodil Hansdtr. 6 barn (alle i 1. ekteskap): 1. Jon, 2. Ole, 3. Peter, 4. Andreas, 5. Maren Sophie, , Ole Enersen, 6. selger angivende efter Ole Jonsen til Christopher Mortensen for 199 spd. Han ver fra Garder i Garder, g. m. Anne Helene Hansdtr. Fra Holm i S ner.[Bilde ] Eng s ndre 1897 dennes skj te til s nnen Jens Christophersen, Ragnhild Hansdtr. R : Jens Christophersen skj te p denne g rd til Jul Jensen : Dennes skj te til fru Marie M Eng s nevnt ovenfor beholdt Jon Olsen selv denne del i 1812, da han avstod nordre Eng til sin s nn Ole Jonsen.

5 Jon Olsen var gift 2 gagner, 1. med Sibilla Pedersdtr. Holt. 2. med enke Anne Maria Nicolaydtr. Behmer (enke efter Nils Nilsen Frogner). 2 barn (i 1. ekteskap): 1) Ole Jonsen Eng. 2) Inger, Kristian Jonsen Olsen d de 1825, 63 r, hustruen Anne Marie 1826, 49 Johannessen, som var ste-svigers nn av Jon Olsen (gift med Marie Nilsdtr. Forgner), k j p t e g r d e n for 500 spd. (Jon Olsen hadde bygslet). Betingelsene var de samme som for nordre Eng. 1865 selger Casper Johannessen g rden til Ole Engebretsen R dim for 2650 spd. (Casper Johannessen kj pte Berger). Ole Engebretsen var gift med Marthea Jensdtr. Nordby. Han d de i Eng d de i 1913. Deres barn: Ragnhild (Haglund). Maren (Finstad). Hilda (Sundby). Svigers nnen Johannes Finstad, g. m. Maren Eng kj pte g rden i 1898.

6 D de i 1911. Deres barn: Signe, Ole, Marie, Olga, F r g n r. E. f: i Fraunum 1361, i Fraunu, Fraun 1400, Froner 1557, Fronir 1593, Fronner 1600, Frogner 1723. Ordet m v re flertallsform av et gammelt ord f r a un, som forekommer ofte i usammensatte g rdnavn, nesten utelukkende p stlandet. Betudningen ikke helt sikker; en tydning g r ut p at det betyr gj det, fruktbar jord , og det passer godt har det v rt bare e n Frognerg rd. Delingen g r imidlertid langt tilbake; alt i 1396 er der to g rder: F r o g n e r s n d r e og n o r d r e .Nord-Frogner: Fullg rd; gammelt 32, skyld 1 skippund 16 lispd., som 1723 forsl s nedsatt med 6 lispd. (som Frogner s ndre). Fikk 1838 nytt nr. 2, ny skyld 8 daler 2 ort 14 skill.; alts betydelig h iere enn Forgner s.

7 1886: 18,68 skyldmark. 1723 oplyser: M telig god jord, skog til gjerde og brenne; t. og 16 t. havre; avler 30 lass h i; har 3 hester 10 kyr og 8 sauer. 1 husmann med g rden synes i middelalderen ha v re kirkegods. Ogmund Berdorsson Bolt*1) tte g rden, og makebyttet en del av den til H a l v a r d s k i r k e n f r 1396, resten har v rt klostergods, tilh rt enten Ve r n e k l o s t e r eller H o v e d y k l o s t er. I den del r omkr. 1600 var g rden overlatt som frig rd til slottsfogden p Akershus. P slutten av 1600-tallet eies en del avg rden av Anne Margrethe Lange til Verne Kloster (om henne se under Hebekk), hadde vel f tt det sammen med Verne. Hun selger i 1701 til Ole Olsen r u k e r e p g rden: omkring 1660 S fren Halvorsen og efter ham s nnen Christopher ( omkring 1705).

8 De e i d e 6 lispd. og bygslet resten. I 1701 kj pte, som nevnt, Oel Olsen den del som tilh rte fru Lange p Verne kloster, og straks efter den del av selveierjorden (6 lisp.) han ikke fikk i arv med sin kone, og b y g s l e r den del som l til Oslo satt med det hele alts nuv rende M e l l e m - F r o g n e r v e s t r e og s t re, N o r d - F r o g n e r og F r o g n e r l u n g til 1 7 3 9; da blev den delt i 2, idet han overlot b y g s e l g o d s et: Nord-Frogner og Forgnerlund til sin nest-eldste s nne Anders Olsen, men selv beholdt s e l v e i e r g o d s et: Mellem-Frogner vestre og stre. Fra 1737 m vi alts regne med 2 g rder. 1) S e l v e i e r g o d s et. 2) B y g s e l g o d s ) Selveiergodset kalles inntil videre Mellem-Frogner.

9 Ole Olsen, g. m. Anne Veljusdtr., 1737, 66 r. 6 Olsen, d de 1739 som eier av Olsen, overtok Nord-Frogner, gift 1738 med Gunhild Pedersdtr. R Olsen Kverne, gift 1738 med Thore Clemetsdtr. Melleg Olsen, overtok odelsg *) Var sysselmann i Borgesyssel omkr. 1380, hirdstjore p Akershus omkr. , Christian Nilsen , Olsen d de i 1740, 68 r. S nnen Christopher Olsen kj pte da g rden. Han solhte den 1754 til l itnant Morten Nordb e (bror av kirkeeieren Ols Nordb e p Tomter). Kj pesummen 600 rdl., dertil 200 rdl. i odelspenger til s nn av Sven Olsen Ski, som hadde selger Morten Nordb e til Jens Jensen fra Bjerke i Frogn. Kj pesum 800 rdl., dertil 500 rdl. i odelspenger til Svend Svendsen, s nn av ovennevnte Svend Olsen Ski, et godt eksempel hvordan odelsretten kunne (mis)brukes.

10 (Samme Jens Jensen brukte ogs Nord-Frogner).1771 d de Jens Jensen, 44 r; var 2 ganger gift. 1) med Dorthe Havlorsdtr. fra Bjerke i Frogn; en datter Anne, f. 1763. 2) med Anne smundsdtr. fra Dyster i s. Enken blev gift i 1772 med Anders Andersen Gryteland (lille).1777 kj per Nils Jensen Hjell g rden for 1100 rdl. Gift med Gunhild Svendsdtr. 6 Nilsen Nilsen, f. Nilsen, f. Nilsdtr., f 1755, gift til R ed i s[bilde s. 11: Mellem-Frogner vestre. ] Nilsdtr., f. Nilsdtr., f. 1766 (g. 195 m. Hemming Hemmingsen).Nils Jensen d de 1784, 69 r; enken beholdt g rden til 1793, da tredje-eldste s nn Nils Nilsen overtar den for 1430 rdl. (Nest-eldste s nnen Svend hadde bygslet Nord-Frogner).Nils Nilsen, Anne Marie Nicolaydtr. Behmer. (Se I, s. 316). 6 barn: Nicolai, f.