Astmaveileder for allmennpraksis - Legeforeningen

1 2015. Astmaveileder for allmennpraksis Om veilederen M let med veilederen er gi fastleger og annet helsepersonell i prim rhelsetjenesten en kort oppdatering om astma og en praktisk tiln rming til pasienter med astma. Arbeidsgruppen har best tt av f lgende personer: Kai H kon Carlsen, barnelege H kon Lasse Leira, arbeidsmedisiner Birger N. L rum, lungelege og barnelege Arnulf Langhammer, allmennlege Anders strem, allmennlege Svein H egh Henrichsen (leder), allmennlege Arbeidet har v rt finansiert av midler fra Legeforeningens fond for kvalitet og pasientsikkerhet.

2 Vi har ikke angitt referanser i veilederen, men den er i hovedsak basert p de siste oppdateringene av GINA (Global Initiative for Asthma, ) og Practall retningslinjene for barn ( ). Flere av diagrammene i veilederen er oversatt fra Global Strategy for Asthma Management and Prevention 2015 , Global Initiative for Asthma (GINA). all rights reserved. Astmaveileder for allmennpraksis 01. ASTMA VEILEDER FOR allmennpraksis . INNHOLD: 01. INTRODUKSJON 4-5. Introduksjon Hva er astma rsaksfaktorer Forekomst Utl sende faktorer (triggere) HVA ER ASTMA.

3 Astma kan beskrives ut fra patologiske, kliniske og fysiologiske 02. HVORDAN STILLE DIAGNOSEN 6-7 karakteristika: Sykehistorie Symptomer Patologiske karakteristika: Det er en kronisk inflammatorisk sykdom i luftveiene hvor mange celler og cellul re elementer Barn har betydning. Inflammasjonen er assosiert med hyperreaktivitet i luftveiene som f rer til: 03. UNDERS KELSE 8-9. Klinisk unders kelse Kliniske karakteristika: Det er gjentatte episoder med bronkial Lungefunksjonsm ling obstruksjon og symptomer som pipende pust, tungpustethet, Allergiutredning tetthet i brystet og hoste.

4 Hosten er ofte uttalt om natten, Behandlingsfors k tidlig om morgenen eller etter fysisk aktivitet. Provokasjonstester Fysiologiske karakteristika: Det kan p vises bronkial obstruksjon, Inflammasjonstester (ikke-invasive) denne er oftest reversibel spontant eller etter behandling. 04. DIAGNOSTISKE UTFORDRINGER. OG DIFFERENSIALDIAGNOSER 10-11. Barn 0-5 r Barn > 5 r / voksne Definisjon av astma (GINA 2014): Astma er en heterogen sykdom som vanligvis er karakteri- Andre lungesykdommer sert av kronisk inflammasjon i luftveiene.

5 Den er definert Eldre av en sykehistorie med luftveisymptomer som pipende pust, Arbeidsrelatert astma tungpusthet, tetthet i brystet og hoste som varierer over tid Astma versus KOLS og i intensitet, samt variabel luftstr msobstruksjon. 05. KLASSIFIKASJON 12. Beslutningsst tteprogram RSAKSFAKTORER. 06. BEHANDLING 13-14 Astma er en multifaktorielt betinget sykdom som skyldes samvirke Allianse mellom pasienten og legen mellom mange ulike genetiske og milj messige faktorer. Identifisere og redusere risikofaktorer rsaksfaktorene kan inndeles i: Behandling av astma Vertsfaktorer: Mer enn 120 ulike gener p virker utvikling av astma Behandling av forverrelser og genvariasjon kan ogs p virke respons p medisiner.

6 Risiko for Type inhalator og forst verapparat astma er ogs avhengig av kj nn, f r puberteten er det vanligst Grad av astmakontroll (ACQ, ACT) hos gutter, mens det deretter er vanligst hos kvinner. Fysisk aktivitet og fysioterapi Faktorer i milj et: Infeksjoner som RSV (respiratorisk syncytialvirus). 07. OPPF LGING OG KONTROLL 15 og parainfluensavirus gir bronkiolitt og astmasymptomer hos Hvor ofte b r pasienten kontrolleres? sm barn. Symptomene kan vedvare eller utvikles videre til astma hos opptil 60 % av barn som har v rt innlagt for slike infeksjoner.

7 Hva b r gj res p en kontroll? Andre faktorer som allergener, utend rs forurensing og kosthold Astmaskole kan ogs v re involvert i utviklingen av astma; hos voksne Rehabiliteringsinstitusjoner kan i tillegg arbeidsrelatert eksponering for rsake astma. Mange av disse faktorene kan alene, eller gjennom interaksjon 08. VEDLEGG 16-17 med gener, ogs p virke forl pet av astma. 2. Livsstilsfaktorer: Tobakksr yk forsterker symptomer p astma, Muggsopp: Eksponering er assosiert med forverring av astma. men ser ogs ut til kunne v re rsak til utvikling av sykdommen.

8 Det er uklart i hvilken grad allergiske mekanismer eller toksisk Videre er overvekt/fedme en klar risikofaktor for utvikling av astma. effekt har st rst betydning. Antall soppsporer kan best reduseres ved fjerne eller vaske soppdekte overflater. Sopp finnes i kondens FOREKOMST p grunn av luftfuktighet og kalde yttervegger, fuktinntrengning I Norge er prevalens av astma h yest hos barn og synker med i kledde kjellervegger/gulv, fuktige krypkjellere og etter vannlekkasje alder slik at tall for voksne er rundt 5 %.

9 Forskjeller i prevalenstall eller bygging. internasjonalt gjenspeiler delvis ulike diagnosekriterier, men ogs Inneklima: God ventilasjon og lufting er gunstig for inneklimaet. klare geografiske og sosio konomiske forskjeller. I mange land Dagens tette hus kan v re en utfordring. Tobakksr yk skal unng s har forekomsten av astma doblet seg siste 20 r. Blant voksne er innend rs da passiv r yking ker symptomer og begrenser effekt arbeidsrelaterte faktorer medvirkende til 15 % av nye astmatilfeller. av inhalasjonssteroider.

10 Kurven under viser forskrivning av astmamedisiner som mark r for astma hos norske barn i 2004. Det er h y forskrivning til de yngste Utend rs eksponering mens kurven flater ut i ten rene. Dette kan forsterke astmasymptomer, og ser ut til ha additiv effekt til allergeneksponering. Pasienter med astma b r begrense hard anstrengende fysisk aktivitet i kaldt v r (under minus 10-15 grader). Ved reaksjon p kulde kan man bruke kuldemaske (Jonasmaske) eller munnstykke, eventuelt bruke et skjerf foran Forskrivning av astmamedisiner 0-19 r.