Example: marketing

departementet har NOVA Ungdomsskoleelever …

Ungdomsskoleelever P oppdrag fra Kunnskaps- Hvilke faktorer er det som Videre er det trukket inn en departementet har NOVA hemmer eller fremmer skole- rekke sider ved de unges gjennomf rt en unders kelse motivasjonen, og dermed liv p andre arenaer enn for gi en n rmere beskriv- forutsetninger for mestring og skolen. Det gjelder forholdet Motivasjon, mestring og resultater NOVA. else av de unges skolemotiva- l ring? Det er sett p forhold til foreldrene, men ogs . sjon. Datamaterialet har knytta til l ringsmilj et p ulike typer fritidsaktiviteter, v rt en omfattende nasjonal skolen som trivsel, framtidige vennerelasjoner og ulike unders kelse gjennomf rt i utdanningsplaner, konsentra- former for marginalisert 2010 med et utvalg p rundt sjonsvansker og br k og atferd som bruk av rusmidler, Tormod ia 4000 Ungdomsskoleelever . uorden i undervisningen. kriminalitet og mobbing. Rapport Rapport nr 9/11. nR 9/11. 9/2011. Postadresse: pb 3223 Elisenberg, 0208 Oslo ISBN 978-82-78-94-379-3.

NOva – NOrsk iNstitutt fOr fOrskNiNg Om Oppvekst, velferd Og aldriNg Postadresse: pb 3223 Elisenberg, 0208 Oslo Besøksadresse: Munthesgt. 29, 0260 Oslo

Tags:

  Norsk

Information

Domain:

Source:

Link to this page:

Please notify us if you found a problem with this document:

Other abuse

Transcription of departementet har NOVA Ungdomsskoleelever …

1 Ungdomsskoleelever P oppdrag fra Kunnskaps- Hvilke faktorer er det som Videre er det trukket inn en departementet har NOVA hemmer eller fremmer skole- rekke sider ved de unges gjennomf rt en unders kelse motivasjonen, og dermed liv p andre arenaer enn for gi en n rmere beskriv- forutsetninger for mestring og skolen. Det gjelder forholdet Motivasjon, mestring og resultater NOVA. else av de unges skolemotiva- l ring? Det er sett p forhold til foreldrene, men ogs . sjon. Datamaterialet har knytta til l ringsmilj et p ulike typer fritidsaktiviteter, v rt en omfattende nasjonal skolen som trivsel, framtidige vennerelasjoner og ulike unders kelse gjennomf rt i utdanningsplaner, konsentra- former for marginalisert 2010 med et utvalg p rundt sjonsvansker og br k og atferd som bruk av rusmidler, Tormod ia 4000 Ungdomsskoleelever . uorden i undervisningen. kriminalitet og mobbing. Rapport Rapport nr 9/11. nR 9/11. 9/2011. Postadresse: pb 3223 Elisenberg, 0208 Oslo ISBN 978-82-78-94-379-3.

2 Bes ksadresse: Munthesgt. 29, 0260 Oslo ISSN 0808-5013 NOva norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring Tlf. 22 54 12 00 No r s k i n s t i t u t t f o r f o r s k n i n g om oppvekst, velferd og aldring Ungdomsskoleelever Motivasjon, mestring og resultater TORMOD IA. norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring NOVA Rapport 9/2011. norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) ble opprettet i 1996 og er et statlig forvaltningsorgan med s rskilte fullmakter. Instituttet er administrativt underlagt Kunnskapsdepartementet (KD). Instituttet har som form l drive forskning og utviklingsarbeid som kan bidra til kt kunnskap om sosiale forhold og endringsprosesser. Instituttet skal foku- sere p problemstillinger om livsl p, levek r og livskvalitet, samt velferds- samfunnets tiltak og tjenester. Instituttet har et s rlig ansvar for . utf re forskning om sosiale problemer, offentlige tjenester og overf ringsordninger ivareta og videreutvikle forskning om familie, barn og unge og deres oppvekstvilk r ivareta og videreutvikle forskning, fors ks- og utviklingsarbeid med s rlig vekt p utsatte grupper og barnevernets temaer, m lgrupper og organisering ivareta og videreutvikle gerontologisk forskning og fors ksvirksomhet, herunder ogs gerontologien som tverrfaglig vitenskap Instituttet skal sammenholde innsikt fra ulike fagomr der for belyse problemene i et helhetlig og tverrfaglig perspektiv.

3 norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) 2011. NOVA Norwegian Social Research ISBN 978-82-78-7894-379-3. ISSN 0808-5013. Illustrasjonsfoto: Kerstin Mertens / Samfoto Desktop: Torhild Sager Trykk: Allkopi Henvendelser vedr rende publikasjoner kan rettes til: norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring Munthesgt. 29 Postboks 3223 Elisenberg 0208 Oslo Telefon: 22 54 12 00. Telefaks: 22 54 12 01. Nettadresse: 2 NOVA Rapport 9/11. Forord P oppdrag fra og finansiert av Kunnskapsdepartementet har NOVA. gjennomf rt en unders kelse for gi en n rmere beskrivelse av de unges skolemotivasjon. Hvilke faktorer er det som hemmer eller fremmer skole- motivasjonen, og dermed forutsetninger for mestring og l ring? Det er sett b de p forhold knytta til l ringsmilj et p skolen og p dimensjoner utafor skole i s rskilt grad relasjoner til foreldrene og ulik bruk av fritida. Datamaterialet har v rt en omfattende nasjonal unders kelse gjennom- f rt i 2010 med et utvalg p rundt 4000.

4 Jeg vil s rlig takke Anders Bakken og Lars Gulbrandsen p NOVA og H kon Kavli i Kunnskapdepartementet for gode og konstruktive gjennomlesinger og kommentarer underveis. Oslo, mars 2011. Tormod ia Ungdomsskoleelever 3. 4 NOVA Rapport 9/11. Innhold Sammendrag .. 9. 1 Bakgrunn .. 13. Skolens 13. Problemstillinger og m lsettinger .. 16. Tre 16. En modell .. 17. 19. 20. 2 Tilpasning og mestring av skolen .. 23. 23. Et vanskelig begrep .. 23. nsket om slutte skolen .. 24. Skulking .. 26. Konsentrasjonsvansker og skoletr tthet .. 27. Samband ulike indikatorer p skolemotivasjon .. 29. Samlem l for skolemotivasjon to varianter .. 31. Frav r av h y motivasjon .. 31. De h yt motiverte 33. Endringer i motivasjon ut fra klassetrinn .. 36. Karakterer .. 37. norsk skriftlig, engelsk og matematikk .. 37. Snittkarakterer og skolemotivasjon .. 40. L ringsmilj et .. 41. Trivsel og tilpasning .. 41. Ja takk begge deler! .. 43. 45. Trivsel en god 46. Skolehverdag, motivasjon og 48. Motstand, konflikter og uorden.

5 52. Fire indikatorer .. 52. Samlem l for konflikter og uorden i undervisningen .. 56. Framtidige utdanningsplaner .. 59. Sentrale 63. 3 65. Sosiale og kulturelle forskjeller .. 65. Familiens 67. Etniske 70. Ungdomsskoleelever 5. Uformell sosial 73. To indikatorer .. 73. Foreldreinnsyn, motivasjon og karakterer .. 76. Sosiale 79. Fattige familier .. 79. Om foreldrene er sysselsatt eller ikke.. 82. Kulturell 85. Foreldrenes utdanningsniv .. 85. Et samlem l for foreldrenes 87. Antall b ker i heimen .. 89. Foreldrerelasjoner oversikt .. 92. Sentrale funn .. 92. Karakterer .. 93. 95. 4 Jamnaldermilj et .. 97. Fritid en ny 97. Samv rsform .. 99. Popularitet evnen til f venner .. 103. Sj lbilde .. 103. Samlem l for popularitet og vennskap .. 104. Livsstil bruk av 106. Ulike 106. Fritidsaktiviteter og 110. Karakterer og 114. Bruk av 117. Dataspill - TV-spill og PC-spill .. 117. Pengespill .. 120. Jamnaldermilj et 124. Sentrale funn .. 124. Karakterer .. 125. 127. 5 Utsatte grupper.

6 129. Mestring og marginalisering .. 129. v re mobbeoffer .. 130. Utagerende 134. Antisosialitet og kriminalitet .. 134. Samlem l for antisosial og kriminell 136. Kriminell atferd og konflikter p 139. Bruk av alkohol og andre 140. Alkohol .. 140. Bruk av narkotiske stoffer .. 144. Narkotika, skolemotivasjon og karakterer .. 146. Psykisk helse .. 149. Hopkins Symptom 149. Samlem l for psykiske problemer .. 151. 6 NOVA Rapport 9/11. Utsatte grupper 154. Sentrale funn .. 154. Karakterer .. 154. 156. 6 Utviklingstrekk .. 157. Metodiske utfordringer .. 157. Konflikter p 158. 162. Skulking .. 162. Slutte skolen .. 163. Konsentrasjonsvansker .. 164. Tid brukt p lekser .. 165. 168. Opplevelse av skolemilj 169. Trivsel .. 169. L 173. Sentrale endringer .. 175. 7 Kunnskapsstatus og sammenfattende analyser .. 177. Skolen .. 177. 177. Karakterer .. 178. Trivsel og mistrivsel .. 179. 180. Konflikter br k og uorden .. 180. 181. 181. Kjennetegn ved familien .. 181. Uformell sosial 183.

7 Kulturell 183. Fritid, aktiviteter og jamnaldermilj .. 184. Sosialitet og samv r .. 184. Aktiviteter .. 185. Spill .. 187. Marginalisert atferd .. 188. Antisosial atferd .. 188. Bruk av 189. Psykisk helse og mobbing .. 190. Endringer fra 1992 til 2010 .. 191. Motivasjon, innsats og 191. Skole og l ringsmilj et .. 192. Multivariate 192. Karakterer .. 192. 195. 197. Litteraturliste: .. 199. Ungdomsskoleelever 7. 8 NOVA Rapport 9/11. Sammendrag Hvilke faktorer er det som hemmer eller fremmer skolemotivasjonen, og dermed forutsetninger for mestring og l ring? I denne rapporten er det sett b de p forhold knytta til l ringsmilj et p skolen og p dimensjoner utafor skole i s rskilt grad relasjoner til foreldrene og ulik bruk av fritida. Data- materialet har v rt en omfattende nasjonal unders kelse gjennomf rt i 2010. med et utvalg p rundt 4000. I rapporten er det brukt to innfallsvinkler for fange inn et m l p . skolemotivasjon. For det f rste frav r av h y skolemotivasjon . Mange nsker slutte p skolen.

8 Av disse er det en klar overvekt av gutter. Hver fjerde elev har skulka skole s mye som en hel dag det siste ret, og mange sliter med ulike former for konsentrasjonsvansker i undervisningen. For . identifisere de s rskilt h yt skolemotiverte er det ogs sett p andelen av de unge som bruker lang tid p lekser. Elever som bruker 2 3 timer eller mer daglig, og som i tillegg ikke viser noen tegn p lav skolemotivasjon er definert som s rskilt h yt skolemotivert. I denne gruppa er jentene i flertall. Med kende alder faller skolemotivasjonen. Det store flertallet av de unge, nesten 90 prosent oppgir at de trives p . skolen. Samtidig er sju av ti helt eller litt enig i at de kjeder seg. Flest gutter kjeder seg. Det er alts fullt mulig b de trives og kjede seg p . samme tid. De som har lav skolemotivasjon, kjeder seg betydelig mer. Derimot samvarierer trivsel sterkt positivt med h y skolemotivasjon. Nesten halvparten av elevene opplever at de blir forstyrret i undervisningen fordi det er alt for mye br k og uro i timene , mens nesten 80 prosent flest gutter.

9 Opplever at undervisningen er for teoretisk. De elevene som mener at undervisningen best r av for mye teori, har klart lavere skolemotivasjon, og de f r klart d rligere karakterer. Ulike konflikter mellom l rere og elever er ganske utbredt. Det gjelder krangling og banning. Hver fjerde elev har det siste ret blitt sendt ut av klasserommet. Elever som havner i mange konflikter p skolen, har d rligere skolemotivasjon, og de f r d rligere karakterer. Guttene er i klart flertall. Ungdomsskoleelever 9. Flest jenter ser for seg et videre utdanningsl p p universitet eller h yskole, mens flest gutter peiler seg inn mot yrkesfaglig utdanning. Unge som nsker seg videre p en yrkesfaglig utdanning, skiller seg ut gjennom lavere skole- motivasjon og svakere karakterer. Vel 70 prosent av utvalget bor sammen b de med mor og far. For de som ikke bor sammen med begge sine foreldre, er det klart vanligst bo sammen med mor. H yest skolemotivert er de som bor sammen med mor og far. Rundt 7 prosent av elevene har begge foreldrene f dt i et annet land.

10 Elever med norskf dte foreldre f r best karakterer, mens elever fra Afrika, Asia og Latin-Amerika f r d rligst karakterer. Mellom fire og fem prosent av elevene lever i fattige familier. Elever som vokser opp i velst ende familier har h yest skolemotivasjon, og de f r best karakterer. Foreldrene ut ver en betydelig uformell sosial kontroll. Et klart flertall av de unge rapporterer b de at foreldrene pleier vite hvor jeg , og at de vet ganske godt hvem jeg er sammen med i fritida . Enkelt er det slik at desto bedre oversikt og kontroll foreldrene har, desto bedre er b de skole- motivasjonen og karakterene. Elever med h yt utdannede foreldre f r bedre karakterer og er mer skolemotivert. Tilsvarende ker b de skolemotivasjonen og snittkarakterene i norsk , engelsk og matematikk med antall b ker i heimen. Mest skolemotivert er de unge som er med i en gjeng av ungdommer som holder sammen . Minst motivert er det som ikke s ofte er sammen med jamnaldrende. Karakterfordelingen ser ut til f lge et underliggende m nster.


Related search queries