Framtid, fornyelse og digitalisering - regjeringen.no

1 Framtid, fornyelse og digitaliseringDigitaliseringsstrategi for grunnoppl ringen 2017 2021 INNHOLDF orord 3 Framtid, fornyelse og digitalisering 6 Hvorfor trenger vi en digitaliseringsstrategi? 7 Utfordringer og muligheter 7 Status for digitaliseringen av oppl ringen 8En helhetlig satsing 10 Hovedm l og m lbilder 12 Hovedm l for strategien 12M lbilder 12 Elevenes l ring og skolens innhold 16 Digitale ferdigheter og teknologi i oppl ringen 18 Digitale l remidler 19 Kompetanse 22 Infrastruktur 25 Fag- og yrkesoppl ringen 293 De fleste mennesker er i dag avhengige av kunne bruke digital teknologi, for deltakelse i samfunnslivet og i arbeidslivet. Programvaren, enhetene og arbeidsmetodene er forskjellige for biologen, bilmekanikeren eller sykepleieren, og arbeidsdagen for dem alle vil endre seg.

2 Hver av dem trenger b de grunnleggende digitale ferdigheter og spesialisert kompetanse for fungere i sine jobber. Teknologiene de bruker vil forandre seg raskt i l pet av de kommende rene. Noen mener vi st r overfor den fjerde industrielle revolusjon. B de dampen, elektrisiteten, og elektronikken snudde opp ned p produksjonsmetoder og arbeidsliv, eierskap og levevis. Det som er annerledes n med den fjerde, digitaliseringen, er at utviklingen vil g eksponentielt, sies det. Det betyr at endringene f rst g r ganske sakte og s veldig fort. Vi opplever endringer der jobber forsvinner og folk f r hverdagen snudd opp ned. Det gj r oss usikre. Men vi opplever ogs enklere hverdager med nye tjenester og velferdsl sninger vi ikke har hatt f r, som gj r oss optimistiske.

3 Omstilling er ikke nytt for Norge. Vi har klart oss bra fordi vi har investert i teknologi, kunnskap og kompetanse. Det m vi fortsette med, men vi m ogs v ge se med nye yne p hvilken teknologi, hvilken kunnskap og hvilken kompetanse vi har behov for. Telefonen din er ikke lenger bare en telefon. Den er ikke bare kamera og musikkspiller. Den er banken din, din personlige trener og kalenderen din. Den vet om du har nok melk i kj leskapet og forteller deg om du b r ta med deg paraply i dag. Hvilket verkt y vet hva om deg om 5 r? Hvordan brukes dataene om deg til forutsi dine handlingsm nstre, tilpasse tjenester og markedsf ring til akkurat dine behov? Hvordan kan det misbrukes, og n r er det til din fordel? Hvilke valg m du gj re for forst , beskytte deg mot, skape, unytte og balansere, koble deg p og koble av all den teknologien vi omgir oss med?

4 Grunnskolen og videreg ende oppl ring er fundamentet all videre utdanning og utvikling bygger p . Denne digitaliseringsstrategien er derfor en del av regjeringens arbeid for h ndtere og gripe mulighetene i digitaliseringen. Gjennom strategiens tiltak skal vi bidra til at skolen utnytter digitale hjelpemidler bedre og ruster elevene til leve godt b de n og i framtiden. Men skolen skal ogs bidra til at vi som samfunn kan h ndtere digitaliseringen. I utviklingen av nye tjenester og produkter trenger vi b de de som kan forst det tekniske, og de som kan forutse konsekvensene for enkeltpersoner og samfunnet av de teknologiske valgene vi gj r. Vi m kunne gyve l s med samme entusiasme og nysgjerrighet for finne sikkerhetsmekanismene, som vi gj r for finne de nyskapende forretningsideene.

5 M te de store samfunnsendringene vi st r overfor er ogs begrunnelsen for fornyelsen av skolens fag og l replaner som nylig er p begynt. I fagfornyelsen har vi blant annet lagt vekt p at elevene skal f bedre muligheter for fordype seg, FORORD4 nettopp fordi dybdel ring gir kompetanser som det er avgj rende ha i m tet med omstilling. Dybdekunnskap og erfaring blir aldri utdatert dersom man evner anvende kunnskapen p nye omr der. I framtiden vil ikke endring v re en engangs velse, men en normaltilstand. l re hvordan du kan tilegne deg stadig nye kunnskaper og ferdigheter gjennom et livsl p er derfor ferdigheter og bruk av IKT i oppl ringen er ikke lenger bare for skoler med spesielt interesserte l rere og handler ikke kun om l re teknisk bruk av enkeltst ende programmer.

6 digitalisering og digital kompetanse omfatter emner som er knyttet til humanistiske og samfunnsvitenskapelige fagomr der og som henter elementer fra realfagene. Kritisk tenkning og teknologisk forst else, grunnleggende ferdigheter og sosialt samspill er alle emner som henger sammen med, p virkes av og p virker digitaliseringen. Bruk av IKT er en del av fagene b de gjennom kompetansem lene og i de metodene l rerne velger bruke. Det er en del av matematikkfaget n r elevene l rer tegne grafer. Det er en del av kunst og h ndverk n r elevene animerer eller designer. Det er en del av norskfaget b de n r elevene l rer lese og n r de l rer v re kritiske til det de har lest. Det er en del av skolens verdier n r l reren snakker med elevene om mobbing og hatprat.

7 Det er en like stor del av fag- og yrkesoppl ringen, som det er av studiespesialiserende utdanningsprogrammer. Samtidig er ikke kt digitalisering i skolen svaret p alt, og slettes ikke for enhver pris. Distraksjon fra faglig arbeid, spillavhengighet, kroppspress p sosiale medier, digital mobbing og hacking eksemplene p uvettig eller i verste fall ulovlig bruk er mange. B de foreldre og l rere kan slites mellom entusiasmen over hva man kan utrette og behovet for sette grenser for hva barn og unge skal f gj re digitalt. v re kritisk uten stoppe utviklingen, og grundig vurdere hva som er de beste valgene for at elevene skal l re mer, blir en del av l rerens viktige jobb. Det er hensynet til elevenes l ring som m drive frem digitaliseringen, ikke omvendt.

8 Med denne strategien peker regjeringen ut retningen for bruken av IKT i oppl ringen inn i et nytt ti r. I kjernen av strategien st r elevenes l ring. L ring som skal gi dem redskaper til mestre livene sine n og i framtiden. Torbj rn R e Isaksen Kunnskapsminister5 FRAMTID, fornyelse OG DIGITALISERINGDet norske samfunnet st r overfor store utfordringer. Vi skal gjennomf re et gr nt skifte. Vi skal h ndtere en eldreb lge. Vi skal trygge det norske samfunnet og styrke fellesskapet, i en urolig tid i verden. Samtidig skyter endringene som f lge av digitalisering og automatisering fart. I bransje etter bransje forandrer forretningsmodellene seg. IKT og digitalisering i arbeidslivet vil blant annet bidra til omfattende endringer i arbeidsformer og m ter organisere arbeidslivet p.

9 Automatisering og robotisering vil f re til at arbeidsplasser forsvinner, endres og nye arbeidsplasser skapes. IKT er i dag en forutsetning for innovasjon og produktivitet, og sentral for b de n ringslivets konkurranseevne og for fremtidens velferdstjenester. IKT-n ringen har blitt en stor verdiskaper og sysselsetter, og leverand r til alle andre n ringer og sektorer. For utnytte mulighetene digitalisering gir er det behov for stadig b de mer spesialisert og bedre generell IKT-kompetanse i samfunnet. P den ene siden trenger samfunnet flere IKT-spesialister og flere personer med tverrfaglig IKT-kompetanse. P den andre siden trenger alle en generell digital kompetanse som gj r oss i stand til utnytte tjenestene som utvikles, utf re arbeidsoppgaver ved bruk av IKT, gj re sikre valg i v r digitale hverdag og sikre v rt personvern.

10 Arbeidslivet er avhengig av at utdanningssystemet leverer arbeidstakere som er oppdaterte og har de ferdighetene og den kompetansen de trenger i sin yrkesut velse. I universitetene og h yskolene legges det n ambisi se planer for b de endringer i virksomhetsprosesser og digitalisering av kjernevirksomhetene med nye IKT-l sninger og digital infrastruktur. Universitets- og h yskolesektoren er avhengig av at grunnoppl ringen gir elevene en kompetanse i bruk av IKT som de kan bygge videre p i h yere utdanning. Regjeringen har i Digital agenda for Norge pekt p fem hovedprioriteringer for digitaliseringspolitikken som alle henger sammen med og har konsekvenser for grunnoppl ringen: For grunnoppl ringen vil Brukeren i sentrum bety at det skal v re elevene og deres kompetansebehov, som er det sentrale utgangspunktet for planleggingen og gjennomf ringen av digitaliseringen i skolesektoren.