Hvilket anker gir best feste - osbaatklubb.org

1 1 1 Hvilket anker gir best feste ? F rst litt om oppankring. Den enkleste m ten komme i land p er n r en har ankeret bak og baugen fort yd i land. Ved overnatting kan dette lett bli til ulempe idet flo/fj re samt vind kan resultere i at en v kner i fj resteinene. Ved overnatting kan det derfor v re fordelaktig heller ligge p svai et stykke fra land med ankertauet/kjettingen festet fremme. Dette gir b ten anledning til fritt vende baugen mot vinden, noe som b de reduserer draget p ankeret og samtidig f rer til at cockpiten kommer i ly for vinden. Ankerets evne til feste seg i bunnen, det vil si hvor stort drag ankeret t ler f r det slipper, er prim rt avhengig av ankerets evne til grave seg ned uansett om bunnen best r av sand, grus, leire, l st mudder.

2 Her spiller ankerets utforming en meget st rre rolle enn vekten. For at kreftene som bevirker nedgravingen skal v re maksimalt virksomme m draget p ankeret f lge bunnen. Det er derfor viktig at det slippes ut tilstrekkelig kjetting/tau i forhold til dybden. Som tommelregel b r lengden p ankerlinen v re minst 3 ganger vanndybden Hvilket lar seg kontrollere ved sette av et merke for hver 5 meter p kjetting/tau. Ved benytte en s kalt daumann , et ekstra lodd, ker en ankerlinens fj rende effekt. Loddet sjakles inn p ankerlinen med en tynnere line som festes om bord. Loddet vil i betydelig grad kunne motvirke at ankeret rives l s fra bunnen dersom ankerlinen skulle heve seg fra bunnen pga sterke vindkast, flo og kt b lgeh yde.

3 Noen vanlige ankertyper Det finnes i dag mange forskjellige ankere som alle har sine sterke og svake sider vedr rende vekt/evne til grave seg ned under ulike bunnforhold. En type anker som er mye i bruk er Danforthankeret som tilh rer de s kalte fluke-style anchors . Ankeret ble oppfunnet av amerikaneren Richard Danforth i 1940 til bruk om bord i landgangsfart yer. 2 2 Danforth anker Sistnevnte, et lettvektsanker av aluminium, egner seg ypperlig for mudder/leire. P noen av Danforthankerne er det mulig variere vinkelen mellom bladene og stangen (shank). Dette er viktig da det ang r evnen til grave seg ned. Mens 32 grader er gunstigst n r sj bunnen best r av fast sand s er 45 grader best ved l s mudderbunn.

4 Bruceankeret Produsenten av det originale Bruce-ankeret, som er laget av herdet st l, har angivelig sluttet levere dette til fritidsb tmarkedet. De vanligste modellene i handelen n vil v re laget av varmgalvanisert st l og refereres til som Bruce-kopier, Maksankere eller M-ankere. Ankeret best r av legg eller stang (shank or stem) og to ankerblader ( flukes ) som graver seg ned i sj bunnen. Krysset ( crown ) forbinder de forskjellige ankerdelene. Stokken ( Stock ), representerer en tverrstang som sikrer at de to anker bladene (flukene) graver seg ned i stedet for at ankeret velter over p siden og sklir bortover. Tverrstangen kan fjernes ved lagring. feste i ankerets Trippring sikrer man at man f r ankeret l s fra bunnen.

5 Av flere ankere som er laget etter Danforthprinsippet er s rlig to anerkjent, Performance anchor og Fortressanchor . Ankeret, opprinnelig brukt p oljeinstallasjoner i Nordsj en, ble introdusert tidlig p 70-tallet. Det tilh rer de s kalte claw anchors som fester seg ved at en M-formet klo borer seg ned i bunnen. Ankeret pleier v re lett sette ut og gir bra feste ved de fleste norske bunnforhold. Tester har vist at et Bruceanker p 5 kg er tungt nok til holde en b t p 2 tonn, mens et p 10 kg klarer en b t p 6 tonn. 3 3 Patentankeret CQR-ankeret Deltaankeret Engbo patentankeret, er en norsk konstruksjon og har 2 kraftige gripekl r montert p en leddet stang som g r p tvers av ankerstokken.

6 Gunstig vektfordeling gj r at kl rne treffer bunnen f rst og ved vannrett drag bevirker at de 2 spisse og brede ankerbladene graver seg tilstrekkelig ned i bunnen til gi godt feste ved de fleste underlag. Versus Bruce-ankeret har dette ankeret den klare fordelen at kl rne kan brettes inn. Dette ankeret, tilh rende de s kalte plow anchors , ble patentert i 1933 av Sir Geoffrey Taylor. Det er s rlig bra p sand/leire/slambunn og har versus Danforthankeret har en fordel ved bedre v re i stand til forsere sj gress og lignende. Da ankerstokken er leddet i sideretningen, kan ankeret motst sidevise endringer i dragretningen p inntil 75 grader f r det mister festet. Ankeret er en variant av CQR ankeret som kommer fra samme produsent.

7 Forskjellen best r i fixed shank uten hengsler. Formen p ankeret er endret slik at det kan settes automatisk fra baugrullen. I tillegg skal evnen til grave seg ned v re ytterligere forbedret hos Deltaankeret i forhold til CQR ankeret gjennom gunstigere utforming av ankerbladene. 4 4 Rockna- anker Spadeankeret Sk lankeret Ankeret kan likne p Deltaankeret men avviker fra dette n r det gjelder dets konkave form p ankerbladene og ved at det har en p st pt velte/rulleb yle. Denne f r ankeret til rette seg opp om det skulle lande i en ugunstig stilling p bunnen. Dette er en forutsetning for maksimal nedgravningsevne. Tester har vist at dette stemmer idet ankeret faktisk har begynt grave seg ned der det har landet, uten f rst m tte gli et mer eller mindre langt stykke langs bunnen.

8 Ankeret gir derfor bra feste under de fleste forhold, s rlig ved l s bunn. Dette ankeret gir ogs meget godt feste under de fleste bunnforhold. Dette gjelder s rlig n r bunnen er begrodd eller best r av hard sand. Den gode festeevnen er delvis betinget i at 50% av ankerets vekt er konsentrert i ankerspadens spiss. Ankerspadens konkave form og store areal gj r at ankeret t ler stort drag uten slippe Ankeret er lett sette og ankrer man p steder med bl t sandbunn og sm stein, vil sk lankeret som regel gj re jobben. best r derimot bunnen av st rre sten og ulendt terreng , kan sk la ha problemer med feste seg. 5 5 Paraplydreggen Stokkankeret . Ankertester I en norsk test av 7 ulike ankere omtalt i B tmagasinet , kom sk lankeret d rligst ut idet dette ankeret oftere enn de andre skled langs bunnen til det fikk feste i noe skrot Det tradisjonelle stokkankeret passer for de fleste bunntyper, kanskje bortsett fra steinbunn.

9 Ankeret som er tungt og uh ndterlig og derfor sjelden benyttes p moderne lystb ter, er fremdeles i bruk p st rre treb ter av gammel rgang, til tross for at et stokkanker p 10 kg kun holder en b t p 1 tonn versus 6 tonn for et Bruce- anker . Christian S rensen, som i noen ti-talls r har seilt omkring i en 29-fots Rand -sk yte ("Breiflabb"), er en av flere skippere som fremdeles sverger til stokkankeret. Tiltross for tidligere erfaring med Danforth-, CQR- ankeret og paraplydregg-, har han kommet til at et stokkanker p 23 kg er det all-round ankeret som fungerer best p sk yten hans. En ( Grapnel ) Paraplydregg har i alle r v rt sv rt popul r. Kl rne er leddet og kan brettes inn slik at den er lett lagre. Denne dreggtypen fungerer best under steinete forhold der den kan kile seg fast.

10 Ekspertisen er imidlertid litt skeptisk til dreggens gripeegenskaper da arealet til de nedgravde delene av dreggkl rne flukene , ofte ikke er stort nok til gi skikkelig feste , is r n r bunnen best r av sand. Betenkelig er ogs at l semekanismen, som skal forhindre at dreggen klapper sammen, av og til kan svikte. Dette kan skjer ved at dreggtauet/kjettingen kommer borti l semekanismen, noe som lett kan skje n r man ligger p svai. 6 6 eller en stein, dog uten oppn 100 prosent grep . Sk lankeret ga imidlertid bra feste n r bunnen var myk og gj rmete. Bruce- og Delta-ankeret var de av ankerne som kom best ut i B tmagasinets test, uansett bunntyper og vindkantringer, egenskaper som er viktige n r man ligger p svai for natten.