Hvordan spille basse

1 Skrevet av Lars Haugdal Andersen. Se mer p F lg oss p Facebook, der heter vi "Tr ndersporten basse ". Hvordan spille basseNormer og bassemoral er tids- og stedsavhengig. Litt av sjarmen med sporten er jo at nedskrevne, allmenngyldige regler ikke finnes. Deler av beskrivelsen nedenfor er gjengitt fra reglene for basse -VM. Man kan selvsagt lage egne varianter innenfor disse. Se for mer om basse ! Vi har ogs en gruppe p Facebook: Tr ndersporten basse Lage ruter Det f rste man m gj re er tegne opp ruter (sirkler) p bakken. Bruk en pinne, baksiden av foten, eller kritt/spray om du spiller p asfalt. Tegn rutene like store, diameter fra 1-1,5 meter er passe - litt avhengig av st rrelsen p plassen du skal spille og antall deltakere.

2 Tegn opp rutene slik at man f r en midtrute. De andre rutene tegnes opp med jevn avstand til hverandre rundt denne. Det er viktig at rutene ikke blir tegnet opp for tett hverandre, en avstand p 30-40 cm er bra. Tegn opp piler hvor dere g r inn og ut fra midtruta. F r man et godkjent m l mot seg, f r man en prikk. Bli enige om hvor mange prikker som skal til f r man er ute. 3 er mest vanlig. Spillets gang: Opplegg Spillet kommer i gang ved opplegg (serve). Opplegget m ikke v re lavere enn kneh yde og m utf res med kun ett tilslag p bassen med foten. Spillet Man kan treffe bassen med alle kroppsdeler unntatt armer og hender.

3 Poenget er forsvare ruta si s bassen ikke havner nedi, men heller f den ned i andres ruter. Hvis man f r et godkjent m l imot seg, f r man en prikk. Det er ikke lov st i andres ruter. Hvis bassen lander utenfor ei rute, foretas et nytt opplegg av den som st r n rmest bassen. M l Hele bassen m treffe ruta innenfor streken for at m l skal godkjennes. Etter godkjent m l rykker alle en plass med klokka. Hensikten er rullere p de mest "krevende" rutene. Etter godkjent m l, rykkes n rute f r opplegget tas. Annullering av m l. M l annulleres hvis:a)Bassen slippes rett fra potte ( mellom l r, eller fra andre hulrom) og inn i en annens )Den som scorer tr r i ruta til spilleren han scorer p.

4 C)Det ut ves for brutalt spill, dytting, h ndgemeng l p mottaker av opplegg annulleres: c)Hvis opplegget ikke har buet )Hvis opplegget ikke er i kneh yde p noe punkt i oppleggets ) Hvis opplegget er p skj t (dvs. et knallhardt skudd som g r via mottakeren og ned i ruta m l annulleres ved gjenlegg, dvs. mottakeren av opplegget spiller tilbake i oppleggerens rute, f r bassen har v rt innom en tredje spiller. Dauruter N r en spiller g r ut, blir ruta som spilleren sto i gjort om til en daurute. Hvis bassen lander i dauruta kan f lgende skje, avhengig av hvilke regler som benyttes: 1. Den siste som ber rte bassen g r ut av spillet, uansett Den siste som ber rte bassen f r en Ingenting skjer hvis dauruter ikke gjelder.

5 Dette er ogs vanlig. Avtal p forh av Lars Haugdal Andersen. Se mer p F lg oss p Facebook, der heter vi "Tr ndersporten basse ". Hands / straffe Som hands regnes kun forsettlig ber ring av bassen med armen eller h nda. Hvis bassen faller i synderens rute rett etter handsen, regnes dette som m l og det tas ingen straffe. Straffen utf res av den siste som ber rte bassen f r handseren. Det finnes ulike varianter av straffer - her er et eksempel p n: Handstageren m st i ruta si med begge f tter og legge bassen p fotbladet. Den som blir straffet m ha en fot i bakre kant av sin rute helt til handstageren har l ftet den foten som bassen ligger p.

6 Handstageren kan l fte foten s langt han vil f r han slipper bassen, og poenget er pr ve score p den som utf rte handsen. Straffetakeren kan ikke vippe opp til seg selv, men kan ogs pr ve sentre til en tredje spiller, og at denne spilleren fors ker score. Kneh yde-regelen gjelder ikke p straffe. Hvis straffen blir reddet og bassen fremdeles er i lufta, er bassen i spill som ved vanlig spilling. PS: Ikke alle spiller med strafferegelen. Fortsett da spillet med et vanlig opplegg / serve. Bassen ut av spill Bassen settes ut av spill i f lgende tilfeller: a) Bassen treffer bakkenb) Ved handsc)Ved stamp (nedadg ende fotbevegelse der bassen treffes eller s kes truffet med fotensunderside) i n rheten av en annen ) Ved h yt spark i n rheten av en annen spillers )N r en spiller angripes fysisk med skubbing, sparking Man skal angripe bassen, ikkespilleren!

7 Finale N r kun to gjenst r, spilles finale. I finalen er det annenhvert opplegg til en vinner er k ret. Vanskelige opplegg kan p klages og m da tas p nytt. Gjenlegg gjelder da ikke. Det mest vanlige er spille "f rste m let vinner" i finalen. D mming Spillerne er sine egne dommere og flertallet bestemmer. Spillere som har g tt ut, kan gjerne d mme videre. Spillerne selv har ansvar for holde rede p antall prikker. Til hjelp brukes statusrunder hvor hver spiller melder sitt antall. Baneforhold Bare s det er sagt: basse kan (og b r) i prinsippet spilles over alt og p alle former for underlag. Her er noen lemper og ulemper med de vanligste typene: Grus: Lettere streke opp ruter, men de viskes fortere ut.

8 Man blir mer m kkete, men faren for vridninger er mindre enn p asfalt. P grusen er det ogs lettere vurdere om bassen var inne i ruta, d mt ut i fra sporene bassen lager. Muligens slipper man seg ogs mer l s p grus - og man f r da et mer spektakul rt spill. Unng de t rreste og mest st vete banene. Asfalt: Med kritt, maling holder rutene seg lenger p asfalt. St rre fare for vridninger i ledd og ankler. Ingen hjelpespor etter bassen ved vurdering av m l eller strek. Ved oppmaling av faste bassebaner, anbefales det planlegge st rrelse, antall ringer og avstand mellom rutene f r man maler igang. Gress: Gress er alltid et fint underlag ved sporting.

9 Kanskje litt vanskelig tegne ruter her, men ved nettbasse kjennes gress bare nydelig ut. Ved sentring eller triksing, er ogs der gress et favorittunderlag. Lengden p gresset er en faktor som p virker hvor tungt det blir spille . Innend rs: basse kan fint spilles innend rs, men da kanskje helst bare sentring. Finmotorikk, pasningsfot og balanse ves fint opp innend rs, men pass p at de dyreste gjenstandene flyttes unna litt mens dere holder p . Innend rs spilling i haller og saler g r fint, men ogs her kan det by p problemer tegne opp ruter. Allier dere med eiere/vaktmestre f r dere sprayer eller maler opp ruter p disse stedene.

10 NB: Husk at noen oppvarmingsrunder er bra f r man begir seg ut p de heftigste rundene! Skrevet av Lars Haugdal Andersen. Se mer p F lg oss p Facebook, der heter vi "Tr ndersporten basse ". Lage ruter Strek opp rutene med h len, innsida av skoa eller med en stein eller pinne. Hvis du spiller p asfalt, s bruker du kritt eller lys spraymaling. Hvis man bruker en snor som radie og en pinne i enden, f r man perfekte ringer, ogs strekens tykkelse. Bruker man foten som en slags passer blir ruta bra, men streken har en tendens til bli vel tjukk. Spilles det p asfalt, kan det rutes opp med kritt eller farget stein. Maling av ruter krever litt mer tid og planlegging.