Johannes Selsvik – viktig for norsk båtbygging

1 Johannes Selsvik Fiskeriinspekt r Jens O. Dahl anbe- ett r i Trondhjem Havfiskelag, og b ter i Norge. I: norsk sj fartsmuseum falte at det skulle ansettes en van- videre i Skipskontrollen. rsberetning 1980, s. 139-172. drel rer i kravellbygging, og Selsvik Selsvik publiserte en rekke artikler, G thesen, G. 1980. Norskekystens frak- temenn. Om seilfart yer i kystfart. Norske viktig for norsk b tbygging fikk stillingen. Med sin bakgrunn i norsk Fiskeritidende. At han b ter, bind II. Gr ndahl og S n Forlag, skulle en tro at han hadde gode var en systematiker kommer til Oslo. forutsetninger for lede en omfat- uttrykk i Bygningsregler for Havfiske- Thorsvik, E.

2 1982. I storm og stilla. tende konvertering av b tbyggere fra baade (1905). Fiskerihistorie for Nordland. Nordland klink- til kravellteknikk. Selv om Selsvik er kommet i skyg- Fylkes Fiskarlag, Bod . Av smund Kristiansen diplomer. I 1927 fikk han Kongens amerikanske havfiskefart y som Det f rste kurset i kravellbygging gen av sin samtidige konstrukt r og Larsen, T. 1982. Sluppen Vidars . ble holdt i Saltdal i 1902. Trass i en b tbygger Colin Archer, fikk Selsvik historie typisk for mange. I: Kysten nr fortjenstmedalje i s lv. han mente kunne tilpasses norske del uenighet kom Selsvik tilbake til sin pionervirksomhet like mye 3 1982. Selsvik vokste opp i et b tbygger- forhold.

3 Dessuten mente han at mo- Borch Sannes, T. 1984. B tbyggeren Co- Selsvik , Johannes og fraktfartmilj i Jondal, Hardan- toren ville egne seg for v r fiskefl te. Saltdal i 1904 og holdt to kurs til. si for utviklingen av den moderne lin Archer. norsk Maritimt forlag. Oslo. (Larsson) (1854-1935) ger. I 1874 begynte han i skipsbyg- Etter 16 r ved Bod Skipsverft flyt- Ellers var Selsvik Hammerfest, fiskefl ten som Archer fikk for red- Aune, B. 1991. B tbygger Johannes b t- og skipskonstrukt r, gerl re hos Jens Gran i Bergen. 23 tet Selsvik til Trondheim, hvor han Nordreisa, Rana, Vefsn, Bindal, ningssk ytene. Selsvik . Privatarkiv 10. Tr ndelag Folke- b t- og skipsbyggermester, r gammel avsluttet han sin l retid etablerte seg med eget b tbyggeri.

4 Strandebarm, Jondal, Krager . Kur- museum. vandrel rer i kravell- og bygde et handelsfart y etter egen Her bygde Selsvik fiskeb ter, lystseil- sene varte som regel i tre m neder, Berg, T. A. (1994): Johannes Selsvik og i alt holdt han 15 kurs. I tillegg Kilder 1854-1935. Norges viktigste b tbygger? 36 byggingsteknikk. F dt konstruksjon, sluppen Vidar, som b ter, skyssb ter. I 1900 sj satte han Avisa Nordland 9. mars 1902. Avskrift 37. fremdeles eksisterer i Tyskland. sin f rste kravellbygde fiskesk yte fikk en del byggelag praktisk veiled- B tmagasinet, nr. 5/94, s. 90-93. 10. januar 1854 i Jondal ved Saltdal kulturkontor. Winge, Jon 2002. Norske treb ter.

5 I rene 1880-97 arbeidet Selsvik med motor. ning, og han ga noen teoretiske kommune i Hardanger. Gift kurs. M lsetningen var ikke bare rsberetning vedk. Norges Fiskerier Schibsted. Oslo. med Johanne Sjursen, f dt som skipsbyggmester ved Bod P denne tiden var fortsatt den 1903. Skipsverft. I slutten av 1880- rene norske fiskefl ten dominert av sm , at elevene skulle l re bygge etter Ukjent avis. 10. juni 1927. Kongens 1853 i Kinsarvik. De hadde Egne publikasjoner konstruerte Selsvik en ny type pne b ter drevet med segl og rer. modell eller tegning, men ogs gj re fortjenstmedalje til en baatbygger. 1894. Indberetning fra Stipendiet til tre d tre. dem i stand til utvikle selvstendige Avisa Bergens Tidende 14.

6 Mai 1932. En fiskeb t, kalt Bod -b ten. Denne Med strukturendringer i fiskeriene, Chikagoudstillingen. Bod . to-mastede halvdekkeren oppn dde og spesielt fokus p kt sikkerhet, konstruksjoner. P flere av plassene sm frat ibyggingens foregangsmann. 1896. Den amerikanske dory, dens byg- Johannes Selsvik var en foregangs- ga den nye kunnskapen grunnlag for Arkivet ved Bergens Sj fartsmuseum. ning og Haandtering. I: norsk Fiskeriti- utmerkelser ved flere utstillinger. ble det aktuelt med havg ende b ter, mann n r det gjelder utviklingen omfattende industri og viktige hj r- (Portrett) dende 1896, s. 449. Selv om Selsvik bidro til innf re og med st rre fart y kom krav om Kolltveit, O.

7 1953. Jondal i gamal og ny av moderne fiskefart y i Norge. nesteinsbedrifter. Selsvik sin virk- 1898. Indberetning om en stipendiereise nye b ttyper i Nord-Norge, blir en kte materialdimensjoner. Samti- tid. Jondal bygdeboknemnd. (Portrett). Som vandrel rer l rte han opp en somhet hadde s ledes b de sosiale og til Sverige og Danmark samt Bergensud- gjennom hans skrifter likevel sl tt av dig ble det stadig mer aktuelt med Thowsen, A. 1967. En studie i nord- stillingen 1898. I Trondhjems Fiskeri- rekke b tbyggere langs hele kysten konomiske konsekvenser, b de for den respekt han har for fiskerne og motordrift, noe som ogs ville kreve norsk treb tbygging. I: Sj fartshistorisk selskabs beretning for 1898.

8 I kravellteknikk, som var fremmed fiskere og landbaserte n ringer. de lokale b ttypene. Hans fokus var sterkere bygde b ter i kravellteknikk. rbok 1966, s, 7-87. Bergens sj farts- 1901. Motorfart yet Sunder , norsk for de fleste fiskeb tbyggere p den Selsvik fratr dte stillingen som van- museum. rettet mot fiskeb ten som en trygg Som f lge av innf ring av nye b t- Fiskeritidende 1901, s 90. tid. Han fikk s ledes stor betydning drel rer i 1909 og gjenopptok sitt Thorsvik, E. 1977. Ut mot hav. Fiskeri- 1902. Baadkonstruktion. Utrykt manus- og praktisk arbeidsplass. former og ny byggeteknikk oppsto for utviklingen av norske fiskefart y b tbyggeri i Trondheim.

9 Her drev historie for Nordland. Nordland Fylkes kript. Selsvik gjennomf rte flere studi- et kunnskapsvakuum. B tbyggerne i en avgj rende brytningstid. For han fram til 1914, da han ikke fikk Fiskarlag, Bod . 1903. Beskrivelse over materialdimen- ereiser, til USA. Fra disse skrev som bygde klinkbygde b ter kunne sin byggevirksomhet ble Selsvik forlenget leieavtalen med kommu- Denneche, F. og Bj rklund, J. 1981. tioner og bygningsmaade af 21 br. tons han beretninger som ble publisert. ikke uten videre bygge kravellbygde Nils Skandfer og overgangen til dekkede bel nnet med en rekke medaljer og nen. Fram til 1935 arbeidet Selsvik havfiskebaad. Bergen. Han ble s rlig inspirert av enkelte farkoster etter tegning eller modell.

10 1905. Bygningsregler for Havfiskebaade. 1911. Kantrefrie baade. norsk Fiske- ritidende 1911. Oktober, 10. hefte, s 363-366. 1913. Den udfaldende og den lodrette forst vn og baug. S rtrykk av norsk Fiskeritidende sitt aprilhefte 1913. Ikke-publisert materiale Arkivmateriale, tegninger, modeller og fotografier i Tr ndelag Folkemuseum Selsvik , J. 1927. Brev fra Johannes Sels- vik til nev en Sjur Selsvik Selsvik , J. 1929. Plancher. Internett 060318e?OpenDocument Fart yvern nr 10 Fart yvern nr 10.