Kvalitet i barnehager - Velferdsforskningsinstituttet NOVA

1 Denne rapporten er en oppf lging av tre tidligere unders kelser om Kvalitet i barnehager , gjennomf rt oppf lging av Rammeplanen, rutiner og arbeidsm ter, fysisk milj , samarbeid med barnehage- behov. Styrere i 649 barnehager har besvart sp rreunders kelsen. I den ti rsperioden som er Kvalitet i barnehager i henholdsvis 2002, 2004 og eier og lokal barnehagemyndig- unders kt, har barnehagene blitt Rapport fra en unders kelse NOVA. 2008. Alle tre unders kelsene la het, mobbing, overgangen fra mer like, og tilbudet dermed ogs . hovedvekt p de kvalitetsaspekter barnehage til skole, barne- mer likeverdig. Unders kelsen av strukturell Kvalitet h sten 2012 . som vanligvis kalles strukturell hagenes organisering, spr k- er utf rt p oppdrag fra Kvalitet .

2 Tema som behandles kartlegging og spr kstimulering Kunnskapsdepartementet. er barnehagenes bemanning, og st tte til barn med s rskilte LARS GULBRANDSEN & ERIK ELIASSEN. Rapport Rapport nr 1/13. nR 1/13. 1/2013. Postadresse: pb 3223 Elisenberg, 0208 Oslo ISBN 978-82-7894-454-7. Bes ksadresse: Munthesgt. 29, 0260 Oslo ISSN 0808-5013. NOva Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring Tlf. 22 54 12 00 No r s k i n s t i t u t t f o r f o r s k n i n g om oppvekst, velferd og aldring Kvalitet i barnehager Rapport fra en unders kelse av strukturell Kvalitet h sten 2012 . LARS GULBRANDSEN. ERIK ELIASSEN. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring NOVA Rapport 1/2013.

3 Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) ble opprettet i 1996 og er et statlig forvaltningsorgan med s rskilte fullmakter. Instituttet er administrativt underlagt Kunnskapsdepartementet (KD). Instituttet har som form l drive forskning og utviklingsarbeid som kan bidra til kt kunnskap om sosiale forhold og endringsprosesser. Instituttet skal fokusere p problemstillinger om livsl p, levek r og livskvalitet, samt velferdssamfunnets tiltak og tjenester. Instituttet har et s rlig ansvar for . utf re forskning om sosiale problemer, offentlige tjenester og overf ringsordninger ivareta og videreutvikle forskning om familie, barn og unge og deres oppvekstvilk r ivareta og videreutvikle forskning, fors ks- og utviklingsarbeid med s rlig vekt p utsatte grupper og barnevernets temaer, m lgrupper og organisering ivareta og videreutvikle gerontologisk forskning og fors ksvirksomhet, herunder ogs gerontologien som tverrfaglig vitenskap Instituttet skal sammenholde innsikt fra ulike fagomr der for belyse problemene i et helhetlig og tverrfaglig perspektiv.

4 Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) 2013. NOVA Norwegian Social Research ISBN (trykt utgave): 978-82-7894-454-7. ISBN (elektronisk utgave): 978-82-7894-455-4. ISSN 0808-5013. Illustrasjonsfoto: colurbox Illustrasjonsfoto: Gustav Vigeland. Motiver i smijernsport Vigeland museet/Bono 2012 . Desktop: Torhild Sager Trykk: Allkopi Henvendelser vedr rende publikasjoner kan rettes til: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring Munthesgt. 29 Postboks 3223 Elisenberg 0208 Oslo Telefon: 22 54 12 00. Telefaks: 22 54 12 01. Nettadresse: 2 NOVA Rapport 1/13. Forord Kunnskapsdepartementet lyste sommeren 2012 ut et oppdrag som gikk ut p.

5 Kartlegge kvalitetsarbeid i den enkelte barnehage. Det ble fra departe- mentets side nsket en representativ unders kelse av norske barnehager som dessuten skulle bygge p tidligere unders kelser om barnehagekvalitet som NOVA hadde gjennomf rt i 2002, 2004 og 2008. Forskningsinstituttet NOVA ble tildelt oppdraget ogs denne gang. Sp rreskjemaet som ble brukt i 2008, var mye utvidet i forhold til skjemaene som ble brukt i 2002 og 2004. Denne gang var skjemaet langt p . vei det samme som ble brukt i 2008. For noen av temaene kan vi dermed f lge utviklingen helt fra 2002, andre temaer kan vi f lge fra 2008. Derfor vil denne rapporten i stor grad dreie seg om endring gjennom de siste 10 ra.

6 Dette er da ogs en periode da det skjedde store endringer i norsk barne- hagesektor. Fra 2002 til 2008 hadde vi en sterk vekst i sektoren, samtidig som de minste barna kom stadig sterkere med. I perioden 2008 til 2012 var det meste av veksten over, men i denne perioden kom overgangen fra statlig remerket finansiering til rammefinansiering gjennom kommunene. Denne endringen tr dte i kraft fra 1. januar 2011, og vil danne et viktig politisk- administrativt bakteppe for den rapporten som her foreligger. Denne unders kelsen baserer seg p et representativt utvalg p 1000. ordin re barnehager trukket ut fra adressedatabasen til Pedlex. Sp rre- skjemaet med 67 sp rsm l ble sendt ut 7.

7 September, og vi oppn dde svar fra mer enn 65 prosent av de uttrukne barnehagene. Som i de tidligere under- s kelsene var det styrerne for barnehagene som ble bedt om svare p . sp rsm lene. Vi er meget takknemlige overfor de 649 barnehagestyrerne som tok seg tid til fylle ut sp rreskjemaet. Vi vil ogs takke Kunnskapsdeparte- mentet for enda en gang ha gitt oss muligheten til gjennomf re et interessant prosjekt, og spesielt takke v re to kontaktpersoner, Magnus Bliksrud og Anne Ma Sandve, for godt samarbeid i alle prosjektets faser. Anne Ma Sandve har for vrig v rt en av departementets kontaktpersoner i alle de tre tidligere unders kelsene som NOVA har gjennomf rt. Som i 2008.

8 Ble TNS Gallup engasjert for gjennomf re datainnsamlingen, og vi vil i Kvalitet i barnehager 3. den forbindelse takke TNS Gallup, og spesielt Audun Fladmoe, for en meget tilfredsstillende gjennomf ring av oppdraget. Unders kelsen er denne gang gjennomf rt som et samarbeid mellom NOVA og H gskolen i Oslo og Akershus. Lars Gulbrandsen fra NOVA har v rt prosjektleder, mens Erik Eliassen fra HiOA har v rt prosjekt- medarbeider. Vi vil takke professorene Berit Bae og Jan-Erik Johansson fra HiOA som i egenskap av kvalitetssikrere har lest manus og gitt oss mange verdifulle kommentarer. Oslo, 19. desember 2012 . Lars Gulbrandsen Erik Eliassen 4 NOVA Rapport 1/13. Innhold Sammendrag.

9 7. 1 Innledning ..11. Bakgrunn ..11. Hva er barnehagekvalitet? ..14. Rapportens disposisjon ..21. 2 Data ..23. Utvalg av barnehager ..23. Datainnsamlingen ..23. 3 Om barnehagene og deres ansatte ..29. St rrelse og eierform ..29. Personalets stabilitet og Personalutviklingstiltak ..44. 4 Barnehagens oppf lging av Rammeplanen ..49. 5 Barnehagens rutiner og arbeidsm ter ..57. Behandling av informasjon ..57. Kartlegging av barnas trivsel og utvikling ..62. Brukermedvirkning ..64. 6 Fysisk milj og vedlikehold ..69. 7 Samarbeid mellom barnehagen og barnehagens eier ..73. 8 Om samarbeid mellom barnehagen og kommunen (bydelen) som lokal barnehagemyndighet ..79. 9 Mobbing i barnehagen forekomst og tiltak.

10 85. Mobbing i barnehagen? ..85. Forekomst av mobbing i Bruk av arbeidsmetoder for forebygge mobbing ..88. Sammenheng mellom bruk av arbeidsmetoder og rapportert forekomst av 10 Overgang fra barnehage til skole ..93. 11 Barnehagens 12 Spr k ..107. Spr kkartlegging ..107. Spr kmilj og spr kstimulering ..114. Kvalitet i barnehager 5. 13 Barn med nedsatt funksjonsevne eller ekstra behov ..121. 14 Samlet vurdering ..127. 15 Avsluttende kommentarer ..135. Litteratur ..141. Appendiks 1: F lgebrev og sp rreskjema ..145. Appendiks 2: Purrebrev ..157. 6 NOVA Rapport 1/13. Sammendrag Dette er f rst og fremst en unders kelse av de aspekter ved barnehagekvalitet som kalles strukturell Kvalitet .