MADRS - Helse Stavanger

1 MADRS MONTGOMERY AND AASBERG DEPRESSION RATING SCALE SA Montgomery, M Aasberg. Br J Psychiatr 1979;134:382-89 Oversatt og bearbeidet til norsk av professor dr. med. Ulrik Malt. MH Kalfoss. Scand J Caring Sci 1992;6:23-28 Navn: : F dsels r/dato: Dato utfylt: Utfylt av: 1. SYNLIG TRISTHET 2. TRISTHET Sikter p dysterhet, tungsinn, fortvilelse (mer enn bare vanlig forbi g ende d rlig hum r), slik det avspeiler seg i tale, mimikk og holdning. Grader p grunnlag av dybde og manglende evne til lysne opp. Tar sikte p subjektivt opplevet sinnsstemning, uansett om stemningen gir seg ytre uttrykk eller ikke. Omfatter senket stemningsleie, tristhet, oppgitthet, tungsinn, h pl shet og hjelpe- l shet. Grader i henhold til intensitet, varighet og i hvilken grad sinnsstemningen p virkes av ytre omstendigheter.

2 Oppstemthet sk res som 0. 0 Ingen tristhet. 0 Stort sett indifferent stemningsleie. Leilighetsvis tristhet n r omstendighetene tilsier det. 1 1 2 Ser trist og hum rl s ut, men kan leilighetsvis lysne opp. 2 Overveiende f lelse av nedstemthet, men lysere yeblikk forekommer. 3 3 4 Virker trist og ulykkelig hele tiden. 4 Gjennomtrengende f lelse av tristhet og dysterhet. Sinnsstemningen influeres knapt av ytre omstendigheter. 5 5 6 Ekstrem og vedvarende tristhet og fortvilelse. 6 Konstant opplevelse av sterk tristhet og fortvilelse. 3. INDRE SPENNING 4. REDUSERT NATTES VN Sikter p f lelse av vag ulystf lelse, ubehagelig indre spenning, uro, angst, stigende til panikk.

3 Grader i henhold til intensitet, varighet og behov for hjelp og st tte. Skilles fra tristhet (2). Sikter p subjektiv opplevelse av kortvarig eller mindre dyp s vn sammenlignet med vanlig tilstand. 0 Rolig, bare antydning til indre spenning. 0 Sover som vanlig. 1 1 2 Leilighetsvis f lelse av ubehagelig psykisk spenning og vag 2 Moderate innsovningsvansker eller moderat, redusert, lett eller uro. urolig s vn. 3 3 4 Vedvarende f lelse av indre spenning eller panikkepisoder som 4 S vnen redusert eller avbrutt med minst to timer sammenlignet pasienten bare kan mestre med vanskelighet. med vanlig. 5 5 6 Vedvarende frykt og angst. Overveldende panikkf lelse. 6 Mindre enn to til tre timers s vn om natten.

4 5. SVEKKET APPETITT 6. KONSENTRASJONSVANSKER Sikter p f lelsen av at appetitten er svekket i forhold til tidligere. Sikter p vansker med samle tankene, stigende til invalidiserende mangel p konsentrasjonsevne. Grader i henhold til intensitet, frekvens og grad av invalidiserende effekt. 0 Normal eller ket appetitt. 0 Ingen konsentrasjonsvansker. 1 1 2 Moderat redusert appetitt. 2 Leilighetsvis vansker med samle tankene. 3 3 4 Nesten ingen appetitt, maten smaker ikke, m tvinge seg selv 4 Vansker med konsentrasjon og vedvarende oppmerksomhet, til spise. som forstyrrer lesing elller konversasjon. 5 5 6 N ringsvegrende. M overtales av andre til spise.

5 6 Invalidiserende mangel p konsentrasjonsevne. 7. INITIATIVL SHET 8. SVEKKEDE F LELSESMESSIGE REAKSJONER Sikter p vanskelighet med komme i gang, treghet med ta initiativ og utf re dagligdagse aktiviteter. Sikter p den subjektive opplevelse av svekkede interesser for om- givelsene, eller for aktiviteter som normalt gir glede. Evnen til reagere med adekvate f lelser p omstendighetene eller andre mennesker er redusert. Skilles fra initiativl shet (7). 0 Ingen spesielle vansker med komme i gang med ting, ingen 0 Normal interesse for omgivelsene og andre mennesker. treghet. 1 1 2 Visse vansker med komme i gang med aktiviteter. 2 Redusert evne til glede seg over ting som vanligvis gleder.

6 Redusert evne til f le sinne. 3 3 4 Vanskeligheter med komme i gang med enkle rutine- 4 Tap av interesse for omverdenen. Tap av f lelser for venner og aktiviteter, som kan utf res bare med betydelig anstrengelse. bekjente. 5 5 6 Helt manglende evne til ta initiativ. Uten evne til igangsette 6 Opplevelsen av v re f lelsesmessig lammet, uten evne til aktiviteter uten hjelp. f le sinne eller sorg, og til dels smertefull opplevelse av ikke kunne f le noe for n re slektninger eller venner. 9. DEPRESSIVT TANKEINNHOLD 10. SUICIDALTANKER Sikter p tanker om skyld, mindreverdighet, selvbebreidelser, anger og tanker om konomisk ruin, etc. Tar sikte p f lelsen av at livet ikke er verd leve, at en naturlig d d ville v re velkommen, suicidale tanker, og forberedelse til selvmord.

7 0 Ingen depressive tanker. 0 Ordin r livslyst, tar det som det kommer. 1 1 2 Fluktuerende tanker om ikke strekke til, selvbebreidelser og 2 Lei av livet, men bare flyktige suicidaltanker. mindreverdighetsf lelse. 3 3 4 Vedvarende selvbebreidelser eller klare, men fortsatt rasjonelle 4 Ville helst v re d d, suicidaltanker opptrer hyppig, og suicid tanker om skyld og synd. Ser uttalt pessimistisk p fremtiden. ansees som en mulig l sning uten at det foreligger spesifikke planer eller intensjoner. 5 5 6 Vrangforestillinger om konomisk ruin eller utilgivelige 6 Uttalte planer om suicid n r anledningen byr seg. Aktive synder. Absurde selvanklager. forberedelser for suicid. MADRS er et 10-punkts klinisk intervju for fagpersonell.

8 En kan ogs bruke opplysninger fra p r rende og pleiepersonell ved sk ringen. MADRS brukes for m le dybden av en depressiv tilstand og som hjelpemiddel for f lge opp en behandling. I utgangspunktet er dette ikke en diagnostisk skala. MADRS kan brukes ved lette demenstilstander, men ved moderat til alvorlig demens kan resultatet ofte bli up litelig dersom man baserer sk ringen kun p intervju med pasient. Validitet: Generelt god, men de fleste studier rapporterer at vurderingen s vn og appetitt har lav validitet. Skalaen korrelerer godt med Hamiltons depresjonsskala hos somatisk syke og middelaldrende pasienter. Den er ogs f lsom for forandringer og er derfor brukbar som m l p behandlingseffekt. Foresl tt cut off sk re for vurdering av depresjonsdybde: 0 6 ikke deprimert 7 19 lett deprimert - vanligvis indikasjon for samtaleterapi, men hos eldre kan det ofte ogs v re indikasjon for medikamentell behandling ved MADRS -sk re >15.

9 20 34 moderat deprimert - indikasjon for medikamentell behandling 35 60 alvorlig deprimert - indikasjon for medikamentell behandling vurder innleggelse Reliabilitet: Interrater reliabilitet er i f lge flere studier funnet v re meget god. Brukervennlighet: Skalaen er akseptabel for pasienten og lett administrere. Man foretar et semistrukturert intervju og kan bruke opplysninger fra andre i tillegg. Intervjuet tar 10 15 minutter. Brukerveiledning: MADRS er delt inn i 10 punkter. For hvert punkt er det angitt i teksten hva man skal sp rre om. Det gis en sk r mellom 0 6. Sk ringen 1,3 eller 5 velges hvis man er i tvil om svaret passer best til punktet over eller under. Vektlegg tilstanden de siden tre dagene. Ved d gnvariasjon, vektlegg den tid p d gnet hvor pasienten er mest deprimert.

10 Still sp rsm lene i den rekke f lge de forekommer. Sett kun et kryss for hvert symptom. Punkt 1 skal fylles ut n r intervjuet er over p grunnlag av observasjon. De vrige punktene skal fylles ut ved intervjue pasienten. Man skal vektlegge pasientens svar uten tolke dem. En sk re 5 eller 6 p sp rsm l 8 og 9 peker i retning av melankoli. Ta kontakt med psykisk helsevern og v r oppmerksom p mulig suicidalfare. Forslag til sp rsm l ikke obligatoriske: (Utarbeidet av prof. Odd Lingj rde) Tristhet Hvis det ikke allerede i den innledende samtalen fremg r at pasienten er deprimert: Hvordan er det med hum ret ditt? Hvis det allerede er klart at pasienten er deprimert, eller som oppf lging av foreg ende sp rsm l: Kan du fors ke beskrive hvor deprimert, trist og fortvilet du f ler deg n ?