Example: dental hygienist

Mobbefritt læringsmiljø - laringsmiljosenteret.uis.no

Mobbefritt l ringsmilj . Temahefte fra L ringsmilj senteret om skoleutvikling og arbeid mot mobbing med erfaringer fra L ringsmilj prosjektet Barn og unge som utsettes for ulike former for krenkelser og mobbing m m te voksne som har mot, vilje og kunnskap til ta fatt INNHOLDSFORTEGNELSE. 4 PRESSEKLIPP. 7 SKULESAMARBEID MOT MOBBING I MASFJORDEN. 10 L RINGSMILJ PROSJEKTET I M LSELV. 11 DEL 1 STOPP MOBBING. 11 FOREBYGGE, AVDEKKE OG STOPPE MOBBING, AV ERLING ROLAND. 1. 3 FEM TILTAK FOR AVDEKKE MOBBING. 16 TTE TRINN FOR STOPPE MOBBING. 1. 8 DIGITAL MOBBING, AV HILDEGUNN FANDREM. 20 SNU EN NEGATIV KLASSEKULTUR. 28 DEL 2 KLASSELEDELSE SOM FOREBYGGER MOBBING.

Barn og unge som utsettes for ulike former for krenkelser og mobbing må møte voksne som har mot, vilje og kunnskap til å ta fatt Utgitt av: Nasjonalt senter for læringsmiljø og

Information

Domain:

Source:

Link to this page:

Please notify us if you found a problem with this document:

Other abuse

Transcription of Mobbefritt læringsmiljø - laringsmiljosenteret.uis.no

1 Mobbefritt l ringsmilj . Temahefte fra L ringsmilj senteret om skoleutvikling og arbeid mot mobbing med erfaringer fra L ringsmilj prosjektet Barn og unge som utsettes for ulike former for krenkelser og mobbing m m te voksne som har mot, vilje og kunnskap til ta fatt INNHOLDSFORTEGNELSE. 4 PRESSEKLIPP. 7 SKULESAMARBEID MOT MOBBING I MASFJORDEN. 10 L RINGSMILJ PROSJEKTET I M LSELV. 11 DEL 1 STOPP MOBBING. 11 FOREBYGGE, AVDEKKE OG STOPPE MOBBING, AV ERLING ROLAND. 1. 3 FEM TILTAK FOR AVDEKKE MOBBING. 16 TTE TRINN FOR STOPPE MOBBING. 1. 8 DIGITAL MOBBING, AV HILDEGUNN FANDREM. 20 SNU EN NEGATIV KLASSEKULTUR. 28 DEL 2 KLASSELEDELSE SOM FOREBYGGER MOBBING.

2 29 KVA KAN DU SOM LEIAR I KLASSEN GJERE? AV THOMAS NORDAHL. 36 DEN NYE GUTTEN I KLASSEN. 39 DEL 3 UTVIKLE EN MOBBEFRI SKOLE. 40 EN MOBBEFRI SKOLE ER DET MULIG? AV TORUNN TINNESAND. L RINGSMILJ SENTERET. Nasjonalt senter for l ringsmilj og atferdsforskning ble etablert 1. januar 2013 som f lge av en fusjon mellom de to tidligere virksomhetene, Lilleg rden kompetansesenter og Senter for atferdsforskning. Det nye senteret g r til daglig under navnet, L ringsmilj senteret og er lokalisert to steder, i Porsgrunn og i Stavanger, og er en del av Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Stavanger. Senterets faglige portef lje best r av forskningsoppgaver, undervisning og veiledning ved universitetet samt en betydelig virksomhet knyttet til gjennomf ring av oppdrag gitt av Utdanningsdirektoratet.

3 L ringsmilj prosjektet utgj r ett av disse oppdragene. 2. Utgitt av: Nasjonalt senter for l ringsmilj og Grafisk design: Reklamehuset Wera atferdsforskning, Universitetet i Stavanger Redakt r: Elin Kragset Vold Foto forside: Morten Brun Forord Bistand til bedre l ringsmilj . Utgangspunktet for L ringsmilj prosjektet er statens bekymring knyttet til at mange norske kommuner og deres skoler viser h ye mobbetall over flere r. Utdannings . myndighetene har derfor valgt sette i verk et prosjekt der erfarne fagfolk, dels fra L rings milj senteret og dels fra praksisfeltet, g r sammen om danne veilednings . team som skal gi faglig bistand til kommuner og skoler som er omfattet av prosjektet.

4 10 kommuner med til sammen 23 skoler deltok i pilotfasen som ble avsluttet ved utgangen av 2014. Erfaringene fra denne f rste fasen utgj r et verdifullt grunnlag for en ny prosjektfase med oppstart i januar 2015. Denne gangen er nesten alle fylker representert med n kommune med minst to skoler hver. B de skoleledere og skoleeiere har v rt godt representert i de ulike teamene. Samtlige team har v rt ledet av fagpersoner ansatt ved L ringsmilj senteret. I l pet av en relativt kort prosjektperiode, har det fremst tt som utfordrende gjennomf re omfattende snuoperasjoner p klasse- og skoleniv . Det er derfor imponerende se at kommunene og skolene som har deltatt i prosjektet, gjennomg ende har vist vilje og evne til b de erkjenne de faktiske utfordringene en stod overfor og samtidig ta fatt p.

5 Et kollektivt l ft til elevenes beste. Einar Christiansen, direkt r L ringsmilj prosjektets pilotfase har vart i tre semester. ved L rings milj senteret og Innenfor hvert av disse tre semestrene har vi konsentrert den faglige leder for pilotutpr vingen av innsatsen om ett tema. L ringsmilj prosjektet Barn og unge som utsettes for ulike former for krenkelser og mobbing m m te voksne som har mot, vilje og kunnskap til ta fatt. Dette var et viktig utgangspunkt for veiledningsteamene. Det f rste som m tte gj res, var avdekke og stoppe p g ende mobbing gjennom ta i bruk kunnskap p feltet som vi vet har en nsket effekt. Dette arbeidet ble h yt prioritert i f rste halv r i prosjektgjennomf ringen.

6 Neste steg i den faglige tiln rmingen, var rette oppmerksomheten mot tiltak p . klasseniv . Arbeid med utvikling av l reres kompetanse innenfor temaet, klasse- ledelse ble derfor et hovedtema i andre semester. I h sthalv ret 2014 har organisasjonsutvikling p skoleniv f tt s rlig stor opp- merksomhet. I denne sammenheng har betydningen av skoleleders- og skoleeiers involvering blitt tillagt s rlig vekt. Ved at skoleeier aktivt engasjerer seg i arbeidet, settes det en standard for hvordan kommunen forventer aktiv involvering p ulike niv er. Her blir det g viktig peke p skoleeiers rolle i arbeidet med bygge gode og st ttende lag rundt l rerne.

7 I alle kommuner finnes gode PP-tjenere, dedikerte helses stre og ikke minst aktive og interesserte foreldre. Det er en forutsetning at disse involveres i arbeidet mot mobbing. 3. PRESSEKLIPP. Foreldretiltak Prosjektet har tre m l. Det skal stanse p g ende mobbing, styrke klasseledelsen og utvikle skolen som organisasjon. Vi nsker at en i L rings- l ringsmilj skal bli et tema for Selv om deltakels offisielt ble hele kollegiet, noe man diskuterer milj prosjektet betyr ikke det og deler erfaringer om, sier direkt r avrundet onsdag, idet avsluttes ved L ringsmilj senteret, Einar at antimobbearbe Heller tvert i m lselvskolene. Christiansen til Utdanning.

8 Utdanning nr 5 2014 imot. inkludere og N nsker skolene ne mer. involvere foreldre 2014. Nye Troms, Strikker luer mot mobbing Ved Mellembygd kultur- og oppvekstsen ter Rektor tok ideen videre til FAU, som bestemte skal alle st sammen mot mobbing. Dett e at de skulle betale for alt garnet som g r symboliseres med strikkede luer. til luene. L rerne tror luene vil v re en fin m te skape en felles front mot mobbing. Malin C. S. Myrbakken Nye Troms P luene st r det Mot mobbing i store bokstaver, og ei slik lue skal alle elev er, barnehagebarn og ansatte ved Mellembygde n kultur og oppvekstsenter f . Til sammen 115. luer skal strikkes fram til Rundhaugmartna'.

9 N og strikkinga st r de voksne for. Det var l rerne Monika Lundberg og Eva Moen som tok initiativet til strikkinga som en avslutnin g p skolens deltagelse i L ringsmilj prosjek tet. 4 Strikker luer mot mobbing Ved Mellembygd kultur- og oppveks tsenter skal alle st sammen mot mobbing sympoliseres med strikkede luer.. Dette Malin C. S. Myrbakken P luene st r det Mot mobbing i store bokstaver, og ei slik lue skal alle elever, og ansatte ved Mellembygden kultur barnehagebarn og oppvekstsenter f . Til sammen 115. fram til Rundhaugmartna'n og strikkinga luer skal strikkes st r de voksne for. Det var l rerne Monika Eva Moen som tok initiativet til strikkinga Lundberg og som en avslutning p skolens deltagels L ringsmilj prosjektet.

10 Rektor tok ideen ei videre til FAU, som bestemte at de skulle garnet som g r til luene. L rerne tror betale for alt luene vil v re en fin m te skape en mobbing. felles front mot Nye Troms Foreldretiltak Selv om deltakelsen i L rings - milj prosjektet offisielt ble Arbeid for bedre l rings milj i Tysfjordskolen Temaene var mange da ansatte i forskning stod for opp legget p Jeg er imponert over jobben som er Tysfjord skolen, foreldre represen tant er samlingen. Gjennom forelesninger, gjort p kort tid, forteller Jahnsen, og samt r dmann og ordf rer var samlet samtaler, filmer og gruppearbeid synes det er flott at b de l rere, elever til seminar p rran torsdag i forrige ble temaene behandlet som et ledd i og foreldre allerede er blitt involvert uke.


Related search queries