Example: bachelor of science

Mobbefritt læringsmiljø - laringsmiljosenteret.uis.no

Mobbefritt l ringsmilj . Temahefte fra L ringsmilj senteret om skoleutvikling og arbeid mot mobbing med erfaringer fra L ringsmilj prosjektet Barn og unge som utsettes for ulike former for krenkelser og mobbing m m te voksne som har mot, vilje og kunnskap til ta fatt INNHOLDSFORTEGNELSE. 4 PRESSEKLIPP. 7 SKULESAMARBEID MOT MOBBING I MASFJORDEN. 10 L RINGSMILJ PROSJEKTET I M LSELV. 11 DEL 1 STOPP MOBBING. 11 FOREBYGGE, AVDEKKE OG STOPPE MOBBING, AV ERLING ROLAND. 1. 3 FEM TILTAK FOR AVDEKKE MOBBING. 16 TTE TRINN FOR STOPPE MOBBING. 1. 8 DIGITAL MOBBING, AV HILDEGUNN FANDREM. 20 SNU EN NEGATIV KLASSEKULTUR. 28 DEL 2 KLASSELEDELSE SOM FOREBYGGER MOBBING. 29 KVA KAN DU SOM LEIAR I KLASSEN GJERE? AV THOMAS NORDAHL. 36 DEN NYE GUTTEN I KLASSEN. 39 DEL 3 UTVIKLE EN MOBBEFRI SKOLE. 40 EN MOBBEFRI SKOLE ER DET MULIG? AV TORUNN TINNESAND. L RINGSMILJ SENTERET. Nasjonalt senter for l ringsmilj og atferdsforskning ble etablert 1. januar 2013 som f lge av en fusjon mellom de to tidligere virksomhetene, Lilleg rden kompetansesenter og Senter for atferdsforskning.

Mål for Læringsmiljøprosjektet Hovedmålet er Bedre læringsmiljø og redusert mobbing i skolene • Delmål 1 Skoleeier utvikler kompetanse i å følge opp skoler, utvikle de til å bli lærende organisasjoner og utvikle skoleledelsen. • Delmål 2 Skolen får kompetanse i å skape gode læringsmiljø, innarbeide rutiner for å avdekke og løse ...

Tags:

  Kompetanse

Information

Domain:

Source:

Link to this page:

Please notify us if you found a problem with this document:

Other abuse

Transcription of Mobbefritt læringsmiljø - laringsmiljosenteret.uis.no

1 Mobbefritt l ringsmilj . Temahefte fra L ringsmilj senteret om skoleutvikling og arbeid mot mobbing med erfaringer fra L ringsmilj prosjektet Barn og unge som utsettes for ulike former for krenkelser og mobbing m m te voksne som har mot, vilje og kunnskap til ta fatt INNHOLDSFORTEGNELSE. 4 PRESSEKLIPP. 7 SKULESAMARBEID MOT MOBBING I MASFJORDEN. 10 L RINGSMILJ PROSJEKTET I M LSELV. 11 DEL 1 STOPP MOBBING. 11 FOREBYGGE, AVDEKKE OG STOPPE MOBBING, AV ERLING ROLAND. 1. 3 FEM TILTAK FOR AVDEKKE MOBBING. 16 TTE TRINN FOR STOPPE MOBBING. 1. 8 DIGITAL MOBBING, AV HILDEGUNN FANDREM. 20 SNU EN NEGATIV KLASSEKULTUR. 28 DEL 2 KLASSELEDELSE SOM FOREBYGGER MOBBING. 29 KVA KAN DU SOM LEIAR I KLASSEN GJERE? AV THOMAS NORDAHL. 36 DEN NYE GUTTEN I KLASSEN. 39 DEL 3 UTVIKLE EN MOBBEFRI SKOLE. 40 EN MOBBEFRI SKOLE ER DET MULIG? AV TORUNN TINNESAND. L RINGSMILJ SENTERET. Nasjonalt senter for l ringsmilj og atferdsforskning ble etablert 1. januar 2013 som f lge av en fusjon mellom de to tidligere virksomhetene, Lilleg rden kompetansesenter og Senter for atferdsforskning.

2 Det nye senteret g r til daglig under navnet, L ringsmilj senteret og er lokalisert to steder, i Porsgrunn og i Stavanger, og er en del av Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Stavanger. Senterets faglige portef lje best r av forskningsoppgaver, undervisning og veiledning ved universitetet samt en betydelig virksomhet knyttet til gjennomf ring av oppdrag gitt av Utdanningsdirektoratet. L ringsmilj prosjektet utgj r ett av disse oppdragene. 2. Utgitt av: Nasjonalt senter for l ringsmilj og Grafisk design: Reklamehuset Wera atferdsforskning, Universitetet i Stavanger Redakt r: Elin Kragset Vold Foto forside: Morten Brun Forord Bistand til bedre l ringsmilj . Utgangspunktet for L ringsmilj prosjektet er statens bekymring knyttet til at mange norske kommuner og deres skoler viser h ye mobbetall over flere r. Utdannings . myndighetene har derfor valgt sette i verk et prosjekt der erfarne fagfolk, dels fra L rings milj senteret og dels fra praksisfeltet, g r sammen om danne veilednings.

3 Team som skal gi faglig bistand til kommuner og skoler som er omfattet av prosjektet. 10 kommuner med til sammen 23 skoler deltok i pilotfasen som ble avsluttet ved utgangen av 2014. Erfaringene fra denne f rste fasen utgj r et verdifullt grunnlag for en ny prosjektfase med oppstart i januar 2015. Denne gangen er nesten alle fylker representert med n kommune med minst to skoler hver. B de skoleledere og skoleeiere har v rt godt representert i de ulike teamene. Samtlige team har v rt ledet av fagpersoner ansatt ved L ringsmilj senteret. I l pet av en relativt kort prosjektperiode, har det fremst tt som utfordrende gjennomf re omfattende snuoperasjoner p klasse- og skoleniv . Det er derfor imponerende se at kommunene og skolene som har deltatt i prosjektet, gjennomg ende har vist vilje og evne til b de erkjenne de faktiske utfordringene en stod overfor og samtidig ta fatt p . et kollektivt l ft til elevenes beste. Einar Christiansen, direkt r L ringsmilj prosjektets pilotfase har vart i tre semester.

4 Ved L rings milj senteret og Innenfor hvert av disse tre semestrene har vi konsentrert den faglige leder for pilotutpr vingen av innsatsen om ett tema. L ringsmilj prosjektet Barn og unge som utsettes for ulike former for krenkelser og mobbing m m te voksne som har mot, vilje og kunnskap til ta fatt. Dette var et viktig utgangspunkt for veiledningsteamene. Det f rste som m tte gj res, var avdekke og stoppe p g ende mobbing gjennom ta i bruk kunnskap p feltet som vi vet har en nsket effekt. Dette arbeidet ble h yt prioritert i f rste halv r i prosjektgjennomf ringen. Neste steg i den faglige tiln rmingen, var rette oppmerksomheten mot tiltak p . klasseniv . Arbeid med utvikling av l reres kompetanse innenfor temaet, klasse- ledelse ble derfor et hovedtema i andre semester. I h sthalv ret 2014 har organisasjonsutvikling p skoleniv f tt s rlig stor opp- merksomhet. I denne sammenheng har betydningen av skoleleders- og skoleeiers involvering blitt tillagt s rlig vekt.

5 Ved at skoleeier aktivt engasjerer seg i arbeidet, settes det en standard for hvordan kommunen forventer aktiv involvering p ulike niv er. Her blir det g viktig peke p skoleeiers rolle i arbeidet med bygge gode og st ttende lag rundt l rerne. I alle kommuner finnes gode PP-tjenere, dedikerte helses stre og ikke minst aktive og interesserte foreldre. Det er en forutsetning at disse involveres i arbeidet mot mobbing. 3. PRESSEKLIPP. Foreldretiltak Prosjektet har tre m l. Det skal stanse p g ende mobbing, styrke klasseledelsen og utvikle skolen som organisasjon. Vi nsker at en i L rings- l ringsmilj skal bli et tema for Selv om deltakels offisielt ble hele kollegiet, noe man diskuterer milj prosjektet betyr ikke det og deler erfaringer om, sier direkt r avrundet onsdag, idet avsluttes ved L ringsmilj senteret, Einar at antimobbearbe Heller tvert i m lselvskolene. Christiansen til Utdanning. Utdanning nr 5 2014 imot. inkludere og N nsker skolene ne mer.

6 Involvere foreldre 2014. Nye Troms, Strikker luer mot mobbing Ved Mellembygd kultur- og oppvekstsen ter Rektor tok ideen videre til FAU, som bestemte skal alle st sammen mot mobbing. Dett e at de skulle betale for alt garnet som g r symboliseres med strikkede luer. til luene. L rerne tror luene vil v re en fin m te skape en felles front mot mobbing. Malin C. S. Myrbakken Nye Troms P luene st r det Mot mobbing i store bokstaver, og ei slik lue skal alle elev er, barnehagebarn og ansatte ved Mellembygde n kultur og oppvekstsenter f . Til sammen 115. luer skal strikkes fram til Rundhaugmartna'. n og strikkinga st r de voksne for. Det var l rerne Monika Lundberg og Eva Moen som tok initiativet til strikkinga som en avslutnin g p skolens deltagelse i L ringsmilj prosjek tet. 4 Strikker luer mot mobbing Ved Mellembygd kultur- og oppveks tsenter skal alle st sammen mot mobbing sympoliseres med strikkede luer.. Dette Malin C. S. Myrbakken P luene st r det Mot mobbing i store bokstaver, og ei slik lue skal alle elever, og ansatte ved Mellembygden kultur barnehagebarn og oppvekstsenter f.

7 Til sammen 115. fram til Rundhaugmartna'n og strikkinga luer skal strikkes st r de voksne for. Det var l rerne Monika Eva Moen som tok initiativet til strikkinga Lundberg og som en avslutning p skolens deltagels L ringsmilj prosjektet. Rektor tok ideen ei videre til FAU, som bestemte at de skulle garnet som g r til luene. L rerne tror betale for alt luene vil v re en fin m te skape en mobbing. felles front mot Nye Troms Foreldretiltak Selv om deltakelsen i L rings - milj prosjektet offisielt ble Arbeid for bedre l rings milj i Tysfjordskolen Temaene var mange da ansatte i forskning stod for opp legget p Jeg er imponert over jobben som er Tysfjord skolen, foreldre represen tant er samlingen. Gjennom forelesninger, gjort p kort tid, forteller Jahnsen, og samt r dmann og ordf rer var samlet samtaler, filmer og gruppearbeid synes det er flott at b de l rere, elever til seminar p rran torsdag i forrige ble temaene behandlet som et ledd i og foreldre allerede er blitt involvert uke.

8 Arbeidet med gj re Tysfjord skolen i prosjektet. Begge skolene har hatt best mulig i stand til sikre et godt en imponerende start p prosjektet Hva er mobbing, forskjellen p l ringsmilj for sine elever. og jeg har m tt engasjerte l rere mobbing og konflikter, hvordan Hanne Jahnsen fra Nasjonalt senter og rektorer. Mine erfaringer med begynner mobbing, ulike former for for l rings milj og adferds forskning utviklingsprosjekter er at deltakerne mobbing, kjennetegn p mobbing, er en del av teamet som skal bist ofte ikke har tid og ressurser til holde omfanget av mobbing, hvem mobber Tysfjordskolene i dette prosjektet. p med disse tingene, men dette har og hvem blir mobbet, hva kan forklare Hun har ogs en ledende rolle i jeg ikke m tt i Tysfjord. mobbing, hvordan jobbe med mobbing prosjektet p nasjonal plan, og skal Nord Salten og hvordan oppdage mobbing. blant annet sikre at det som gj res i kommunene er forankret i forskning Landets beste l ringsmilj og at de er i tr d med f ringene Hildegunn Fandrem fra Nasjonalt fra utdanningsdirektoratet som er senter for l ringsmilj og adferds oppdragsgiver.

9 E n o g l re v i l l i g p S r s fram og ru nn Ti nn es and og Per Olav Det har v rt veldig S gikk To gsmilj . U td an ni ng sd irektoratets L rin gende at noen kommer inn betryg . fortalte om skolene deltar. med os je kt , de r Bj er kr eim kommune og et kritisk blikk. De ko pr r sv rt mmer fo rta lte om en kommune som va ikke her for ta oss, me n for . Veilederne god vi lli g, og so m dessuten hadde en hjelpe. Det er for tidlig m le pen og l re om enkeltsaker, effekt, men vi er inne i m be re ds ka p. D e uttalte seg ikke et spor syste dat. var prosjektets man vi liker veldig godt, sie r rektor siden det heller ikke Kjetil Gjerdvik ved sko som var ganske len til i be gynnelsen l rere Stavanger Aftenblad. Vi m t te i pressen. For ne ga tiv t fo kus, blant annet presse t av e positivt og tte vi bygge p no VG, en ut vi kl in g m llige til f til op plevde at de var vi sf l el se n. Vi ke mestring til daglig arbeider er t i de t, sa Tinnesand, som og in te re ss tet i Stavanger.

10 L rin gs m ilj s en teret ved Universite ved grader i v rt bo rti en ko mmune som til de Jeg har aldr lig interessert, til ba ke m el di ng er. De har v rt utro ber om sa S r s. r nsket gode r d, sv rt aktive og ha godt rustet til . de rte at kommunen n er D e ko nk lu mobbesaker. de sk ol em ilj er og h ndtere skape go ittert ut av fa lte de at kommunen ble kv konflikter an be 5. Derfor i forhold til dypere s pr os je kt . M en det direktoratet t i ko mmunen, mente de ne ha r sk ap som mobbesake iktl sning. en s vi l v re be ho v for hjelp til konfl mulig Dalane M l for L ringsmilj prosjektet Hovedm let er Bedre l ringsmilj og redusert mobbing i skolene Delm l 1. Skoleeier utvikler kompetanse i f lge opp skoler, utvikle de til bli l rende organisasjoner og utvikle skoleledelsen. Delm l 2. S kolen f r kompetanse i skape gode l ringsmilj , innarbeide rutiner for avdekke og l se mobbesaker, og sette inn tiltak som er n dvendige for utvikle en l rende organisasjon.


Related search queries