Nonverbale lærevansker (NLD) - Statped

1 Nonverbale l revansker (NLD). Kjennetegn, utredning og pedagogiske hjelpetiltak Av Gro Eckhoff og Jan Arne Handorff Statped SKRIFTSERIE NR. 20. Nonverbale l revansker (NLD). Kjennetegn, utredning og pedagogiske hjelpetiltak Av Gro Eckhoff og Jan Arne Handorff Statped SKRIFTSERIE NR. 20. FORORD. Dette heftet gir en innf ring i kjennetegn, utredning og pedagogiske hjelpetiltak for en relativt ukjent, komplisert, tildels ogs kontroversiell l revanske-gruppe som det har v rt kende interesse for i fagmilj ene b de internasjonalt og i Norge - Nonverbale l revansker (nonverbal learning disabilities = NLD).

2 Heftet er f rst og fremst tenkt v re en "opplysnings- og veiledningsmanual" for PPT- kontorer og pedagogisk personell som arbeider med elever med NLD og liknende vansker, men kan ogs benyttes av barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (BUP) og habiliteringstjenester / team som har interesse for vite mer om denne gruppen l revansker. Heftet er en omarbeidet, betydelig utvidet og oppdatert utgave av Torshov kompetansesenter's sm skrift-serie nr. 3, "Ikke-spr klige l revansker - utredning og tiltak ", forfattet av Toril Hodne og Gro Eckhoff, utgitt 1998.

3 Forhistorien til dette sm skriftet var at Hodne og Eckhoff deltok i en fagkonferanse i Vester len i 1996, hvor den kanadiske nevropsykologen Byron Rourke systematisk presenterte dette hittil ukjente l revanske-fenomen p en m te som gjorde at brikker falt p plass i utredning av fle re barn med slike vansker. Fagkonferansen gav motivasjon til sette seg dypere inn i Nonverbale l revansker og spre denne nye viten og kompetanse videre til PPT-kontorene og de pedagogiske milj er her i landet. Grunnen til at vi i l pet av 2003 har gjort foreliggende hefte betydelig mer utfyllende og oppdatert er at vi har erfart at interessen for NLD i fagmilj ene har v rt merkbart stigende i de senere rene, pluss at det har v rt forsket og utgitt en betydelig mengde ny litteratur innenfor feltet etter 1998.

4 Vi har ogs gjort det for gi mulighet for mer fordypning. Enkelte deler av kapitlene om kjennetegn og utredning er bygd direkte p det som Toril Hodne forfattet i sm skriftet fra 1998. Kapitlet om tiltak er en videref ring, oppdatering og utbygging av det som Gro Eckhoff forfattet i samme sm skrift. Vi vil takke f lgende kolleger for gjennomlesning og bidrag til kvalitetssikring av utkast til dette nye heftet i l pet av h sten 2003: Toril Hodne (cand. psychol., spesialist i klinisk nevropsykologi, Nevropsykiatrisk enhet, Sykehuset i Buskerud HF).

5 Se Egge (cand. paed. spec., Nevropsykiatrisk enhet, Sykehuset i Buskerud HF). Anne Frodahl (cand. paed spec., B rum PPT). Ellen Kristin Oset (cand. psychol., Torshov kompetansesenter). I tillegg vil vi takke lektor Ian Petter Brodahl for grundig spr klig finkorrektur. Vi har utarbeidet dette reviderte heftet fordi vi nsker dele med andre fagmilj er i Norge den kunnskap som vi s langt har videreutviklet siden 1998. Vi h per ogs at heftet kan fungere som et praktisk, informativt og veiledende oppslagsverk (manual) om NLD for PPT og andre norske fagmilj er.

6 Vi h per s ledes at dette sluttproduktet vil tjene sin hensikt, og videreutvikle leserens interesse og kompetanse innenfor denne s regne kategori av l revansker. Torshov kompetansesenter, Oslo, mars 2004. Gro Eckhoff (cand. paed. spec, pedagogisk r dgiver). Jan Arne Handorff (cand. psychol., spesialpsykolog). INNLEDNING. Nonverbale l revansker (NLD) - hvordan kan barn og unge med slike vansker kortfattet beskrives? De har som regel velutviklet spr klig utrustning, god ordforst else, godt ordforr d, gode til lytte, ofte snakkesalige, kan lese og skrive teknisk adekvat.

7 Hva er problemene da? De har spesifikke vansker med : Oppfatning og bearbeiding av synsinntrykk, orienteringsevne (rom- og retningssans), ber ringssans, sammensatt motorikk, generell probleml sning, forholde seg til nye situasjoner og sosial kommunikasjon / tilpasning. Skolefaglig utvikles fortrinnsvis vansker i matematikk og leseforst else oppover i skolealder. Del 1 i dette heftet gir en innf ring i kjennetegn p NLD: Styrke-omr dene s vel som vanske-omr dene. Hovedreferanse i litteraturen er Byron Rourke og "Windsor-gruppens".

8 Beskrivelser, begrunnet med at disse er de eneste som grundig og systematisk har b de forsket p og beskrevet dette l revanske-fenomenet p en helhetlig m te gjennom flere ti r (fra starten av 70-tallet til i dag). Del 2 gir en veiledning i forhold til hvordan i praksis utrede NLD: Grunnutredning og generelle betraktninger / avveininger; de spesifikke evne- og funksjonsomr dene som er sentralt f kartlagt, samt hvilke alternative tester og annet utredningsmateriell som kan benyttes innunder hvert av disse omr dene. Tester og utredningsmateriell som er nevnt her, er ment v re en meny en kan velge i, alternativer som vi selv har hatt nyttige erfaringer med i utredninger av individuelle barn og ungdommer med denne problematikken.

9 "Menyene" er ikke "komplette" og er avgrenset til kun de tester og utredningsmateriell som vi personlig har kjennskap til eller praktiske erfaringer med. Del 3 har fokus p tiltakssiden, fortrinnsvis i oppl ringsmilj er: Hva slags tilrettelegging og andre hjelpetiltak som barn og ungdommer med NLD kan ha nytte av - sosiale tiltak og skolefaglige tiltak. Denne delen vil v re av s rlig interesse for l rere / spesiall rere sette seg grundig inn i. Heftet er av den grunn ogs disponert slik at del 3 kan leses uavhengig av del 1 og 2: Del 3 tilbyr mer kortfattede innf ringer i kjennetegn som "bakteppe" for de tiltak som anbefales.

10 En del av de sosiale tiltaksprogrammene som beskrives, er ikke utviklet spesifikt for NLD-gruppen, men de omtales her fordi programmene vurderes v re h yst relevante og "treffsikre" for elever med NLD s vel som elever med andre atferds- og l revansker. Appendix tilbyr sju konkrete kasus-eksempler p NLD (aldersspenn 5-15 r), utkast til ICD. diagnosekriterier (lansert av Rourke), to NLD screening-skjemaer, konkrete forslag til utredningsmetodikk ("pakker" lansert av Rourke) og noen anbefalte skjemaer for kartlegging av sosial kompetanse.