Example: tourism industry

Om pælemark og andre boredyr - delebanken.no

Vedlikehold Om p lemark og andre boredyr Historisk har et av de st rste pro- sommeren faren for angrep er st rst (Sneli blem for trefart y v rt angrep av p le- 2006). I den senere tiden har man ogs . mark og p lekreps (p lelus). Disse begynt diskutere hvilken betydning opp- dyrene spiser ganger i treverket, som varmingen av havet kan ha for p leormens etter hvert blir delagt. Ogs kaianlegg, utbredelse og forplantning gjennom ret. demninger og andre trekonstruksjoner i For eksempel finner man p leormen lenger st i stersj en enn tidligere.

Vedlikehold Om pælemark og andre boredyr FARTØYVERNSENTRENES FELLESRÅDS FAKTAARK Hardanger Fartøyvernsenter. 5600 Norheimsund. http://www.fartoyvern.no Nordnorsk Fartøyvernsenter.

Tags:

  Hardanger

Information

Domain:

Source:

Link to this page:

Please notify us if you found a problem with this document:

Other abuse

Transcription of Om pælemark og andre boredyr - delebanken.no

1 Vedlikehold Om p lemark og andre boredyr Historisk har et av de st rste pro- sommeren faren for angrep er st rst (Sneli blem for trefart y v rt angrep av p le- 2006). I den senere tiden har man ogs . mark og p lekreps (p lelus). Disse begynt diskutere hvilken betydning opp- dyrene spiser ganger i treverket, som varmingen av havet kan ha for p leormens etter hvert blir delagt. Ogs kaianlegg, utbredelse og forplantning gjennom ret. demninger og andre trekonstruksjoner i For eksempel finner man p leormen lenger st i stersj en enn tidligere.

2 Dette antas Trestykke fra et fart y med boreganger fra p lemark. saltvann er utsatt. Foto: HFS. ha sammenheng med en kning av vann- temperaturen (Milj styrelsen 2003). ferskvann er d delig. I den store danske P lemark N r p lemarken g r inn i treverket lager unders kelsen Anti P leorm fra 2003. Det finns i alt omkring 65 arter p le- den et hull med en pning p bare 1 2 mm. nevnes det at i brakkvann med 5 . mark hvorav det finns 4 5 i Norge. De mest Deretter gnager den seg inn i treet og ut- saltholdighet d r p lemarken etter 5 6. kjente artene er de som tilh rer slekten vider gangen etter hvert som den vokser, uker og i ferskvann etter 2-3 uker (Milj - Teredo.)

3 Teredo-artene kalklegger gangene men st rrelsen p inngangshullet forblir det styrelsen 2003). I en landsatt b t d r p le- sine og er vanligst ned til ca 30 meters samme. Bakdelen av p lemarken vokser marken etter hvert. De fleste kilder nevner dybde. Dette er egentlig muslinger hvis fast i inngangshullet. Gangen og p lemar- at 2 4 uker p land er tilstrekkelig for . skall er redusert til en slags borekrone. ken kan bli opp til en meter lang og 10 15 v re sikker p at p lemarken er d d. Denne sitter fremst p kroppen og har en mm i tykkelse.

4 Likevel er som regel gang- Temperaturmessig er p lemarken in- st rrelse p ca 1 cm. P lemarken er ellers ene adskillig mindre. aktiv i temperaturer under 5 C og d r naken og dens langstrakte form gj r at den P lemarken lever av cellulosen i trever- under 0 C. En stigning i vanntemperatur minner mer om en mark enn om en mus- ket og av plankton som den suger inn gjen- og innslag av mer saltholdig vann vil kunne ling, derav navnet. Levetiden er normalt fra nom inngangen. Til nedbrytningen av cel- resultere i periodiske invasjoner av p le- 1 til 1 r.

5 Lulosen f r p lemarken hjelp av bakterier mark, slik som det skjedde p den tyske P lemarken er hermafroditt og forplan- som lever i gjellene og i svelget. P le- stersj kysten p begynnelsen av 2000- ter seg ved sende ut en sky av sperm, marken foretrekker nytt tre fremfor gam- tallet. hvorav noe n r frem til andre individer. melt og vasstrukkent (og kanskje impreg- Forplantningen skjer vanligvis p den tiden nert). Desto mjukere treet er, jo raskere P lekreps av ret hvor vannet er varmest, det vil si om gnager p lemarken seg inn i treverket.

6 Den Den vanligste arten av p lekreps i v re sommeren, men kan foreg hele ret. Lar- vil alts raskere lage ganger i furu enn i eik. farvann er Limnoria lignorum, en liten vene kan leve 1 til 2 m neder i de frie vann- P lemarken krever minimum 12 skrukketrollaktig tanglus p 3 5 mm. masser f r de fester seg p treverk og be- saltholdighet i vannet for forplante seg, P lekrepsen borer kun ganger i over- gynner bore seg inn i dette. P den m ten finns det alts larver i de frie vannmasser hele ret, og disse kan angripe treverk hele ret. Men det er alts hovedsakelig om Vi ser en boregang og rester etter p lemarken.

7 Til venstre i gangen sees det halvrunde skjellet som p le- marken bruker til bore seg gjennom treverket med. Ellers sees kalkavleiringene som p lemarken avsetter P lemark og p lekreps i "skj nn" forening. De hvite "tubene" er kalkgangene etter p lemarken, og vi ser hvordan rundt gangen. Foto: HFS p lekrepsen har fort rt overflata i veden. Foto: NNFA. FART YVERNSENTRENES FELLESR DS FAKTAARK. hardanger Fart yvernsenter. 5600 Norheimsund. Nordnorsk Fart yvernsenter. Hellarbogen, 9470 Gratangen. Bredalsholmen Fart yvernsenter. N-4623 Kristiansand.

8 Om p lemark og andre boredyr flaten av treverket. Gangene er 1 2 cm spikret mer eller mindre tett med spiker, og Med andre ord er det en god ide im- lange og 1 2 mm tykke. Etter hvert kan dels bunnsmurt. Det interessante her var at pregnere treverket i b ten ogs under vann. overflaten bli s gjennomspist at den skylles de trestykker som var impregnert var mye Det kommer s rlig til sin rett hvis malings- bort og dermed blotlegges en ny overflate mindre angrepet enn de som var ubehand- laget i bunnen skrapes av til bart treverk som s angripes.

9 Dermed kan p lekrepsen let. Det gjelder ogs selv om de bare var ved grunnst tning eller annet. Da har tre- spise seg innover i treverket. Treverket ser behandlet med linolje. verket stadig en viss beskyttelse frem til ut som n r det er kraftig angrepet av stripet Tabellen viser den relative angreps- neste slippsetting. borebille ( mit ), slik vi kan se det i treverk graden av ubehandlet treverk og behandlet Oppdager man at treverket i b ten sin er p hus og m bler treverk. Bemerk at tungolje i tabellen er skadet av p lemark eller p lekreps b r en P lekrepsen fester seg ikke s lett til en vegetabilsk olje (Milj styrelsen 2003).

10 Spunse det skadede stedet eller eventuelt overflater som p lemarken. Derfor vil for I unders kelsen antas det at impregner- skifte hudplanken. Det er ogs et alternativ eksempel p ler som st r utsatt for b lgeslag ingen er et effektivt vern fordi de har en ha b ten p land i en periode slik at p le- ofte v re mindre angrepet enn p ler som antibakteriell effekt (tar knekken p bak- marken eller p lekrepsen d r, alt etter hvor st r rolige steder (Milj styrelsen 2003). teriene som er n dvendig for p leormen hardt angrepet fart yet er. Det beste til- P lekrepsen kan ikke som p lemarken skal kunne ford ye cellulose).


Related search queries