Rundskriv nr.ll20l8 - riksadvokaten.no

1 RundskrivfraRiksadvokaten201 800107690 Rundskriv , 23. februar 2018M, OG PRIORITERINGER FOR STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I2018 _POLITIET OG STATSADVOKATENEI. INNLEDNINGR iksadvokatens overordnede ansvar for fagledelse av straffesaksbehandlingen er uttrykkeligforankret i straffeprosessloven $ 56 annet ledd og p taleinstruksen $ 7-5 tredje ledd, ogunderstreket i en rekke dokumenter fra regjering og Storting. Det kan ogs ses p som enavledet konsekvens av ansvaret for p taleavgS re og irettef re de enkelte straffesaker. Detteut ves s rlig gjennom angivelse av generelle m l og prioriteringer forstraffesaksbehandlingen i et rlig Rundskriv . De generelle m l er h y kvalitet,h yoppklaringsprosent, kort saksbehandlingstid og adekvat reaksjon, og det angis hvilke sakersom skal gis forrang ved knapphet p ressurser. Rundskrivet innbefatter ogs flere konkrete,politiske styringssignaler. P talemyndighetens politiske uavhengighet gjelder generelle fagledelse ut ves i et samspill med v re politiske myndigheter, som fastleggerlandets kriminalpolitikk.

2 Regjeringen gir generelle f ringer for politiets ogp talemyndighetens oppgavel sning, s rlig i budsjettforslaget, jf. Prop. 1 S, som behandlesog fastsettes av Stortinget. Her angis blant annet konkrete, overordnede prioriteringer forinnsatsen p ulike kriminalitetsomr der. Regjeringens politiske m l p v rt felt finnes ogs nedfelt i andre sentrale styringsdokumenter, eksempelvis i ulike og beredskapsdepartementet operasjonaliserer de overordnede politiske f ringer itildelingsbrev til de aktuelle etater. Riksadvokatens og Politidirektoratets oppgave og ansvarer omsette den vedtatte kriminalpolitikken i handling. Styringssignalene fra direktorat ogp talemyndighetens ledelse er s ledes avstemt og l- og prioriteringsrundskrivet for 2018 videref rer hovedlinjene i tilsvarende Rundskriv Riksadvokatens generelle m l og prioriteringer for straffesaksbehandlingen ligger ihovedsak fast. Politidistriktene er inne i en omfattende omorganisering som vil medf re storeendringer i straffesaksarbeidet i form av organisasjonsmessige forandringer og endredearbeidsrutiner, noe som penbart vil p virke effektiviteten i straffesaksarbeidet en tidfremover.

3 Ets Rundskriv inneholder i mindre grad endringer i prioriteringer for politietsstraffesaksbehandling. Det er imidlertid viktig at distriktene retter stor oppmerksomhet motstraffesaksarbeidet ogs i denne krevende tiden, og at den nskede kvalitet i arbeidet s kesopprettholdt. Etterforskingsl ftet vil i 2018 utvilsomt v re et viktig bidrag i utviklingen, vrig punktene III og VI i dette rundskrivet. Rundskrivet m sees i sammenheng medI Riksadvokatens Rundskriv w. ll20l7 av 28. februar 2017rundskriv om krav til straffesaksbehandlingen i politiet og vedstatsadvokatembetene. 2I tillegg m rundskrivet sammenholdes med sentrale styringsdokumenter, s rlig:. Politisk plattform av 2018 for en regjering utg tt av H yre,Fremskrittspartiet og Venstre. Prop. I S (2017-2018), s rlig side 14-21 og 103-140. (2017-2018). Innst. 306 S (2014-2015), med vedlegg, om N rpolitireformen. Justis- og beredskapsdepartementets tildelingsbrev til Den h yere p talemyndighetav 10.

4 Januar 2018. Justis- og beredskapsdepartementets tildelingsbrev til Politidirektoratet av16. januar 2018. Politidirektoratets disponeringsskriv for 2018 til politi- og lensmannsetaten(forventes ettersendt om kort tid)Departementets tildelingsbrev til Den h yere p talemyndighet er utarbeidet i samr d medriksadvokaten. Det har v rt dialog mellom Politidirektoratet og riksadvokaten om de deler avdirektoratets disponeringsskriv til politi- og lensmannsetaten som har betydning forstraffesaksbehandlingen, og om disponeringsskrivet til KOKRIM. Riksadvokaten harforelagt dette Rundskriv for departementet og direktoratet f r HOVEDM^ .L OG HOVEDUTFORDRINGERS traffesaksbehandlingens hovedm l er bidra til redusert kriminalitet. Grunnleggendeforutsetninger for oppn slik effekt er at straffbare forhold blir avdekket og oppklart slik atgj erningspersonene kan straffeforf lges og ilegges adekvate reaksj m l for straffesakskjeden i 2018 er:'.

5 Redusert alvorlig kriminalitet. Styrket forebygging. En mer effektiv straffesaksbehandlingVed kriminalitetsbekjempelsen m trusselen fra organiserte kriminelle milj er og denalvorlige kriminaliteten m tes med tilstrekkelig alvor, is r integritetskrenkelser og grovprofittmotivert kriminalitet. Faren for terror og voldelig ekstremisme skal fortsatt viesn dvendig er ingen tvil om at m ten aktoratene gjennomf res p , er i endring. P talemyndighetenskal ta i bruk og nyttiggj re seg digitale l sninger og bidra til at denne utviklingen skjer p enfremtidsrettet, hensiktsmessig og god m te. En fortsatt opptrapping i bruk av digitale aktoraterer en n dvendig del av denne ETTERFORSKING SOM SATSNINGSOMR DERiksadvokaten og Politidirektoratet har som kjent iverksatt en felles handlingsplan for l ft avetterforskingsfeltet. Etterforskingsl ftet skal styrke etterforskingsomr det og er en sentral delav n rpolitireformen, jf.

6 Departementets tildelingsbrev 2018 til Den h yere p talemyndighet.'Rundskrivet er under revisjon.'Prop. I S(2017-2018) side av tiltakene vil bli implementert i 2018, som er siste ret f r Etterforskningsl ftet tas inn"i linjen" i riksadvokatens syn st r f lgende forhold sentralt om en skal lykkes i realisere deforventninger regjering og Storting har til en forbedring av straffesaksbehandlingen i politieto g p talemyndigheten : a. engasjement for etterforskingsfaget hos toppledelsen i politiet, med tilh rendeprioriteringer og legitimitet. etterforskingsledelse (b de p talemessig og politifaglig). oppmerksomhet mot kvalitet, kompetanse, praksis, trening og evaluering,et mer forpliktende system. fagledelse fra statsadvokatenes side, og oppf lging fra Politidirektorat ogriksadvokatDet tilligger politimestrene implementere tiltakene p en god m te i det enkeltepolitidistrikt. Gjennom fagledelsen skal statsadvokatene p se at politiets implementering avtiltakene faktisk f rer til en kvalitetsforbedring.

7 Riksadvokatens forventninger tilstatsadvokatene p dette feltet er behandlet under punkt VI RESULTATM L MV. FOR effektiv straffesakskjede med god kvalitet og fremdrift i alle ledd er en n dvendigforutsetning for oppn best mulig forebyggende effekt, kt rettsikkerhet for de involverte ogen bedre kriminalitetsbekjempelse. Hovedm lene om m lrettet og effektivstraffesaksbehandling av h y kvalitet som ivaretar rettsikkerhet og grunnleggendemenneskerettigheter, videref y oppklaringAvdekking av straffbare forhold og plassering av skyld hos den ansvarlige gjemingsperson eravgj rende for n straffesaksbehandlingens overordnede m l om redusert kriminalitet, og erav stor betydning for forn rmede og andre involverte. Det er derfor et m l at politietsetterforsking skal f retiI oppklaring av de prioriterte sakene fif. punkt V) er oppklaring s rlig viktig, og disse skal s kes oppklarts langt r d integritetskrenkende kriminalitet som vold og seksuallovbrudd utgj r et alvorligsamfunns- og folkehelseproblem, og det er et sentralt m l at det skal v re en s rlig h yoppklaring i disse sakskategoriene.

8 Det er ikke fastsatt et gjennomsnittlig m l for landet somhelhet, men p bakgrunn av dr ftinger mellom Politidirektoratet, statsadvokatene og lokaltpolitidistrikt er det fastsatt lokale m l for enkelte kriminalitetstyper, som riksadvokatenforutsetter at blir n har v rt en jevn nedgang i antall anmeldte vinningslovbrudd over flere utg r like fullt den st rste kategorien av alle lovbruddene, ogoppklaring av slik kriminalitet er fortsatt viktig, blant annet fordi politiets evne til avdekkeog irettef re denne type lovbrudd har stor preventiv effekt. Svake resultater p dette omr det -1Jo I tillegg er arbeidsbetingelser og fagets status s rlig er en type kriminalitet som ofte rammer folk flest - kan over tid svekke befolkningenstillit til politiet og den alminnelige trygghetsf lelsen i samfunnet. Riksadvokaten understrekerderfor ogs i r at politiet ikke m tape av syne betydningen av at mindre, og tilsynelatendehverdagslige lovbrudd, blir etterforsket og oppklart.

9 IKT-kriminalitet kan hata t over for noeav den tradisjonelle vinningskriminaliteten, og representerer utfordringer som setter p pr vetilliten og troverdigheten til politiets evne til bekjempe god innsats mot organiserte kriminelle milj er som beg r alvorlig kriminalitet somtradisjonelt ikke anmeldes, kan i perioder rettferdiggj re at oppklaringsprosenten synker ogsaksbehandlingstiden Kort saksbehandlingstidDen gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for oppklarte saker var for landet som helhet 96dager i 2017 . Som for oppklaringsprosenten varierer saksbehandlingstiden mellompolitidistriktene og innen ulike dr ftinger mellom Politidirektoratet og riksadvokaten er det fastsatt et m l omgjennomsnittlig saksbehandlingstid i voldtektssaker (straffeloven $$ 291-29$p 130 dagerfra anmeldelse til p talevedtak i i voldssaker og i saker med unge lovbrytere videref res:. I saker som gjelder grov kroppskrenkelse, kroppsskade og grov kroppsskade(straffeloven $$ 272-274),5 skal saksbehandlingstiden i oppklarte saker ikkeoverstige 90 dager fra anmeldelse til p talevedtak i politiet, med mindre hensynettil etterforskingen eller andre omstendigheter gir grunn til I saker mot personer som var under 18 r p handlingstiden, skal sp rsm let omtiltale avgj res innen seks uker etter at vedkommende er anse som mistenkt isaken, med mindre hensynet til etterforskingen eller andre s rlige grunner gj rdette n PSV er det etter dr ftelse med riksadvokaten stilt resultatkrav for prosentvis m loppn else ide to forannevnte sakstyper, jf.)

10 Nedenfor om tilsvarende type resultatkrav forsaksbehandlingstid for p talebehandlingen ved lovbestemte fristene for avh r av barn og andre s rlig s rbare forn rmede og vitner, $ 239 e, forutsettes overholdt. Sakene skal ha god fremdrift ogs ettergjennomf ringen av det tilrettelagte avh ende gjelder saker hvor p talemyndigheten i politiet har p talekompetansen. Fristenegjelder ogs for politiets oversendelse til h yere p talemyndighet n r kompetansen til avg re tiltalesp rsm let Iwrer under statsadvokaten eller riksadvokaten. I slike tilfellergjelder f lgende m l/frister for Den h yere p talemyndighet:. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for p tale- og klagesaker skal ikke overstige30 dager, og 90 Yo av p ale- og klagesakene skal v re avgjort innen I saker mot personer som var under 18 r p handlingstiden skal statsadvokatenavgj re sp rsm let om tiltale eller oversende saken til riksadvokaten med4s Jf.