Sammen om mestring

1 HelsedirektoratetPb. 7000 St. Olavs plass, 0130 OsloTlf.: 810 20 050 Faks: 24 16 30 01www. Sammen om mestringVeileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksneEt verkt y for kommuner og spesialisthelsetjenestenVeileder IS-2076 Veileder IS-2076 Sammen om 13:48 Psykisk helsearbeid og rusarbeid er viktige omr der i dag, og vil trolig bli enda viktigere i tiden framover. Verdens helseorganisasjon forventer at psykiske lidelser vil v re den viktigste rsaken til sykdomsbelastning i vestlige land i 2020. En hovedoppgave de kommende rene vil v re redusere forekomsten av angst, depresjon og rusmiddelproblemer for sikre enkeltmennesker bedre livskvalitet og redusere totalbelastningen for samfunnet.

2 M lene for psykisk helse- og rusmiddelpolitikken er beskrevet i Opptrappings-planen for psykisk helse (1999 2008) og stortingsmeldingen Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk (2011 2012) . St. melding nr. 47 Samhandlings-reformen trekker opp utfordringsbildet og gir f ringer for helse- og omsorgs-politikken beskriver krav og forventninger til lokalt psykisk helsearbeid og rus arbeid i lys av gjeldende lovverk og nasjonale f ringer for omr det. Den angir sentrale akt rer og skisserer hvordan tjenestene kan ivareta m lene p en god m te. Det legges s rlig vekt p at: Tjenestene organiseres og utformes i et bruker- og mestringsperspektiv Tjenestene og tjenesteniv ene samarbeider for sikre helhetlige og koordinerte tjenester Psykisk helse og rus ses i sammenheng Veilederen peker p sentrale faktorer som p virker den psykiske helsen og bruken av rusmidler, og viser hvordan tjenestene kan tilrettelegge for en bevisst og systematisk h ndtering av muligheter og barrierer i utforming og organisering av tjenestetilbudet.

3 Holdningene til psykiske problemer og rusmiddelavhengighet og forst elsen for kompleksiteten i problematikken, har endret seg de siste rene. Helse-, omsorgs- og velferdstjenestene legger stadig st rre vekt p brukerens eget bidrag til endring og mestring av helse- og livssituasjon. Brukerinnflytelse er en grunnleggende verdi og en rettesnor for veilederen som utdypes i kapittel 1 Brukeren som viktigste akt r .Vi h per at veilederen b de vil gi deg ny kunnskap og kt forst else for fag-feltet og ideer og inspirasjon til utvikle og forbedre tjenestene til personer med rus middel- og/eller psykiske problemer. Lykke til med arbeidet! Oslo, mars 2014 Bj rn Guldvog direkt rForordForord | 13:44 Forord3 Innledning 8 Hovedpunkter 111 Brukeren som viktigste akt r Brukeren P r rende Barn som p r rende Brukermedvirkning Ofte stilte sp rsm l.

4 Brukerfokusert organisering Arbeidsmetoder som ivaretar brukermedvirkning Ofte stilte sp rsm l Erfaringsbasert kvalitetssikring Ofte stilte sp rsm l 242 Lokalt psykisk helse- og rusarbeid viktige faktorer Rusmiddelproblemer og psykiske helseproblemer Traumeforst else Rusmiddelproblemer Psykiske helseproblemer/lidelser Viktige faktorer og perspektiver Resiliens Posttraumatisk vekst Empowerment Holdninger i samfunnet Bedringsprosesser recovery Konsekvenser av psykiske helseproblemer og rusmiddelproblemer Helseskader Vold og ulykker Levek r Straffbare forhold Anbefalinger 343 Gode levek r og helsefremmende tjenester Levek renes betydning for helse P virkningsfaktorer Folkehelsearbeid Eksempler p tiltak for forebygge psykiske lidelser Tiltak for begrense skader ved alkoholbruk Folkehelseloven Fokus p hverdagslivet Deltakelse og sosial inkludering Bolig Utdanning og arbeid Personlig konomi Fysisk aktivitet, ern ring, tobakk og s vn Anbefalinger 45 Innhold4 | 13:444 Tilrettelegging av tjenestene Hovedforl p 1: Milde og kortvarige problemer Forebygging Kartlegging og utredning Behandling og oppf lging Hovedforl p 2.

5 Kortvarige alvorlige problemer/lidelser og langvarige mildere problemer/lidelser Forebygging Kartlegging og utredning Behandling og oppf lging Hovedforl p 3: Alvorlige og langvarige problemer/lidelser Forebygging Kartlegging og utredning Behandling, oppf lging og rehabilitering Avrusning Skadereduksjon Voldsrisikovurderinger Samarbeid om brukere og pasienter med vold- og utageringsproblematikk Tvang S rlig ressurskrevende helse og omsorgstjenester Anbefalinger 635 Tiln rmingsm ter Bruker- og familieperspektivet P r rende og familieperspektivet Tiln rmingsm ter og faktorer i behandling og oppf lging Fellesfaktorer Organisatoriske faktorer Opps kende virksomhet p brukerens arena Kunnskapsbasert praksis i opps kende behandlingsteam Lavterskeltilbud Anbefalinger

6 726 Tjenester og akt rer i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid Helse- og omsorgstjenesten i kommunen Enhet for psykisk helsearbeid og/eller rusarbeid Fastlegen Legevakt yeblikkelig hjelp Lavterskel helsetilbud til personer med rusmiddelproblemer Psykologer i kommunens helse- og omsorgstjenester Omsorgstjenesten Rask psykisk helsehjelp Ergo- og fysioterapitjenesten Rehabilitering Koordinerende enhet i kommunen Frisklivssentral M teplasser og aktivitetstiltak L rings- og mestringstilbud i kommunen Kommunale psykososiale kriseteam Krisesenter Overgrepsmottak 86 Innhold | 13 Barneverntjenesten Helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) Svangerskap og barselomsorg i kommunen Asylmottak helse- og omsorgstjenester til flyktninger og asyls kere NAV kontorene Fylkeskommunale tjenester og akt rer - Tannhelsetjenesten Statlige tjenester og akt rer spesialisthelsetjenesten L rings- og mestringstilbud Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Psykisk helsevern yeblikkelig hjelp Andre statlige tjenester Familievernkontoret Statlig spesialpedagogisk st ttesystem (Statped)

7 Kriminalomsorg helse- og omsorgstjenester i fengsel Frivillig sektor / brukerorganisasjonenes rolle Anbefalinger 947 Samhandling for et helhetlig og koordinert tjenestetilbud Samhandling innad i kommunen Samhandling med ideelle og frivillige organisasjoner Samhandling mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten Plikt til samarbeide Samhandlingstiltak p systemniv Samhandlingstiltak p individniv Arbeidsdeling mellom kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten Elektronisk samhandling (e-helse) som virkemiddel Anbefalinger 1058 Kvalitet, kompetanse og tjenesteutvikling Kvalitet og kvalitetsarbeid Metodikk for kvalitetsforbedring Kompetanse og kompetansekrav Grunnleggende krav til kompetanse Kompetanseelementer og kunnskapsbehov Kompetanseutvikling Fag- og tjenesteutvikling Anbefalinger 1149 Lovgrunnlaget Helse- og omsorgstjenesteloven Spesialisthelsetjenesteloven Forholdet til annen helse- og omsorgslovgivning Klage- og tilsynsordning Ofte stilte sp rsm l 1206 | 13.

8 4510 Vedlegg Nasjonale faglige retningslinjer og veiledere innen psykisk helse og rus Kunnskaps- og kompetansesentre Bruker- og p r rendeorganisasjoner Oversikt over sentrale akt rer og tjenester i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid 13111 Referanseliste 136 Innhold | 13:45 Psykiske helseproblemer og rusmiddelproblemer forekommer hos mennesker i alle aldersgrupper og i alle deler av befolkningen. Grad av alvorlighet, kompleksitet og tjenestebehov knyttet til problemet vil variere fra person til person. Mange klarer h ndtere situasjonen ved egen innsats eller med st tte fra familie og nettverk eller selvhjelpstilbud. Noen henter st tte fra frivillige organisasjoner, mens andre har behov for tjenester fra tjenesteapparatet i en kortere eller lengre periode.

9 Omlag en sjettedel av den voksne befolkningen har til enhver tid et psykisk helse problem og/eller et rusmiddelproblem. Angst og depresjon er de vanligste lidelsene. Om lag fem prosent av den voksne befolkningen har v rt i behandling i psykisk helsevern eller i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) (1;2). Det er h y forekomst av rusmiddelproblemer blant personer med psykiske lidelser, og mange med rusmiddelproblemer har i tillegg en psykisk lidelse. Unders kelser viser at ca. 65 prosent av kartlagte brukere av kommunale helse, omsorgs- og velferdstjenester med rusmiddelproblemer hadde psykiske vansker som gikk alvorlig ut over deres daglige fungering (3). Tall fra akutt-psykiatrien angir at om lag halvparten av de innlagte pasientene har et rus middelproblem (4).

10 En liten del av befolkningen har et h yt forbruk av rusmidler, s rlig av alkohol. Alkoholkonsumet i Norge har kt betydelig i l pet av de siste 15 rene (5). Antallet stordrikkere antas ke med kt alkoholkonsum. Alkohol er det rus midlet som for rsaker flest sosiale og helse-messige skader, og er den nest viktigste risikofaktor for sykdom og tidlig d d i industrialiserte land (6). Alkohol var hoved rsak til 395 d dsfall i Norge i 2011 (7). Omlag 10 000 personer injiserer narkotika, hovedsakelig heroin (8). Redusert livskvalitet, kt d delighet, sykefrav r og uf repensjon er blant de viktigste f lgene av psykiske helseproblemer og rusmiddelproblemer. Disse problemene er en vesentlig rsak til at mange personer i yrkesaktiv alder st r utenfor arbeidslivet (9).