Tid for trøst - Velferdsforskningsinstituttet NOVA

1 Tid for tr st En unders kelse av sammenhenger mellom tr st og trygghet over to generasjoner Trine Klette Avhandling til dr. Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring NOVA Rapport 17/2007 NOVA Rapport 17/07 2 Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) ble opprettet i 1996 og er et statlig forvaltningsorgan med s rskilte fullmakter. Instituttet er administrativt underlagt Kunnskapsdepartementet (KD). Instituttet har som form l drive forskning og utviklingsarbeid som kan bidra til kt kunnskap om sosiale forhold og endringsprosesser. Instituttet skal foku sere p problemstillinger om livsl p, levek r og livskvalitet, samt velferds samfunnets tiltak og tjenester.

2 Instituttet har et s rlig ansvar for utf re forskning om sosiale problemer, offentlige tjenester og overf ringsordninger ivareta og videreutvikle forskning om familie, barn og unge og deres oppvekstvilk r ivareta og videreutvikle forskning, fors ks og utviklingsarbeid med s rlig vekt p utsatte grupper og barnevernets temaer, m lgrupper og organisering ivareta og videreutvikle gerontologisk forskning og fors ksvirksomhet, herunder ogs gerontologien som tverrfaglig vitenskap Instituttet skal sammenholde innsikt fra ulike fagomr der for belyse problemene i et helhetlig og tverrfaglig perspektiv. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) 2007 NOVA Norwegian Social Research ISBN 978-82-7894-268-0 ISSN 0808-5013 Illustrasjonsfoto: Getty Images Desktop: Torhild Sager Trykk: Allkopi Henvendelser vedr rende publikasjoner kan rettes til: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring Munthesgt.

3 29 Postboks 3223 Elisenberg 0208 Oslo Telefon: 22 54 12 00 Telefaks: 22 54 12 01 Nettadresse: Tid for tr st 3 Forord skrive denne avhandlingen har v rt som v re p en lang reise. Utstyrt med de hjelpemidlene som l i det teoretiske perspektivet, tidligere erfaringer og metodiske teknikker, bega jeg meg inn i egne problemstillinger og andres liv. Denne reisen skulle vise seg bli av stor betydning p mange plan. Undringen omkring fenomenet tr st og betydningen av dette ble ganske raskt noe langt mer enn teoretiske sp rsm l. Avhandlingen bygger p og er en videref ring av en langtidsunder s kelse om betydningen av tidlig samspill og tilknytning mellom m dre og barn. I en periode p fem r hadde jeg ansvaret for oppf lgingen av omlag 100 m dre og deres barn i prosjektet Tilknytning og barns utvikling.

4 P bakgrunn av observasjoner i denne tiden ble avhandlingens problemstil linger klargjort. Sytten av m drene ble valgt ut og intervjuet om egen oppveksthistorie, og det de fortalte gjorde uutslettelig inntrykk p meg. Jeg trodde jeg kjente disse kvinnene, siden de allerede i flere r trofast hadde stilt opp med barna sine for bidra til kunnskap om samspill og barns utvikling. Historiene de fortalte viste at jeg hadde tatt feil. Flere av dem bar p erfaringer som nesten ikke var til fatte at kunne ha foreg tt i n r fortid. Den lidelsen som mange av dem formidlet, hadde ikke v rt synlig. En stor takk til kvinnene som lot meg f innsyn i historiene sine. Det er et h p at den innsatsen de gjorde skal bidra til bedre tr sting og st rre trygghet.

5 Dette arbeidet hadde ikke v rt mulig uten utrettelig st tte og oppmuntring fra min veileder Kari Kill n. Hennes store engasjement for bedre barns oppvekstvilk r, hennes tro p prosjektet og st tte og tr st underveis har v rt av uvurderlig betydning. I arbeidet har jeg ogs hatt glede og nytte av forskningsmilj et p NOVA, og jeg vil takke kollegaer og venner der for inspirasjon og tilbake meldinger. En s rlig takk til Per Erik Solem, Reidun Ingebretsen, Siri N ss, Kolbein Lyng og John Eriksen. Jeg vil ogs takke administrasjonen og biblioteket ved NOVA, som ved sin im tekommenhet og vennlighet har lettet og bidratt til arbeidet p en rekke m ter. Jeg vil ogs takke ledelsen ved Magnus Rindal for ha gitt meg arbeidsbetingelser som gjorde det mulig gjennomf re et slikt langvarig prosjekt.

6 NOVA Rapport 17/07 4 En stor takk til Norske Kvinners Sanitetsforening som gjorde arbeidet konomisk mulig. Jeg vil ogs takke Per Nortvedt for gode kommentarer underveis og Anna von der Lippe for sv rt betydningsfulle innspill i slutt fasen av arbeidet. Familie og venner har p ulike m ter bidratt til arbeidet, og en s rlig takk til Kirsti Klette, Bodil Erdal og Gerd Engebrigtsen for hjelp og st tte underveis. Men uten barna mine, Kjersti og Erlend, hadde sannsynligvis prosjektet verken blitt startet eller avsluttet. P en rekke og helt uvurderlige plan, har de begge bidratt til at det hele ble som det ble. Oslo, juni 2007 Trine Klette Tid for tr st 5 Innhold 1 11 2 Teoretisk bakgrunn og tiln 19 Tilknytning og 19 Indre arbeidsmodeller.

7 26 30 Trygg tilknytning .. 31 Usikker unnvikende tilknytning .. 32 Usikker ambivalent tilknytning .. 33 Videre forskning og utvikling .. 36 Kritikk av tilknytningsteorien .. 38 Oppsummering .. 41 3 Sensitivitet, empati og tr 45 Sensitivitet .. 45 Ainsworths sensitivitetsforst else .. 45 Care 47 Begrensninger ved sensitivitetsbegrepet .. 48 Avhandlingens perspektiv .. 49 Affektiv 51 Kognitiv 52 Avhandlingens perspektiv .. 53 Tr st ..54 Ulike forst elser av tr st .. 56 Avhandlingens forst else av tr st .. 58 Behov for tr 59 Signaler om behov for tr st .. 61 Virkninger av tr st .. 62 Avhandlingens perspektiv .. 62 Antagelser og forventede sammenhenger .. 64 Oppsummering .. 65 4 67 Utvalg og datainnsamling.

8 67 68 Datainnsamling .. 68 Prosedyrer og 70 Care 70 Voksentilknytningsintervjuet (AAI).. 71 Fremmedsituasjonsprosedyren .. 79 Oppsummering .. 85 5 Eksempler fra intervjuer og 89 Intervjuene .. 89 Tr stet .. 89 Utr stet .. 92 Utr stelig .. 95 Utr stet/Utr stelig .. 97 99 Tr stende 99 NOVA Rapport 17/07 6 Lite/ingen tr stende atferd 1 .. 100 Lite/ingen tr stende atferd 2 .. 101 Inkonsekvent/utilstrekkelig tr stende .. 102 6 105 Behov for tr st; 105 Atskillelser .. 105 Avvisning .. 107 Ignorering .. 107 Foreldres krangling .. 108 Skilsmisser .. 109 Fysisk vold og alkoholmisbruk .. 109 111 Skader og sykdom .. 111 Det ukjente .. 112 Tr stende atferd; 112 Fysisk tr st .. 112 Dialog.

9 113 Perspektivflytting .. 114 Tr st fra andre enn foreldrene .. 115 Avleding .. 115 Behov for tr st; 116 Atskillelse .. 116 Avvisning.. 116 Tr stende atferd; 117 Funn i forbindelse med metodeutpr vingene .. 118 Intervjuene .. 118 Videoopptakene .. 122 Sammenhenger mellom ulike funn .. 123 Sammenhenger mellom opplevd tr st og tr stende atferd .. 123 Sammenhenger mellom tr st og sensitivitet .. 124 Sammenhenger mellom tr st og tilknytningstrygghet .. 125 Sammenhenger mellom sensitivitet og 125 Kjennetegn ved tilknytningsstrategiene og kategoriene for erfart tr st .. 126 Oppsummering .. 127 7 129 Metodiske muligheter og 129 Bruk av modifisert 129 Bruk av fremmedsituasjonsprosedyren .. 131 Kodinger og kategoriseringer av atferd.

10 131 Andre forhold vedr rende metodene .. 135 Tr st .. 136 Sensitivitet, empati og tr st .. 137 Behov for tr 139 Tr stende 141 Virkninger av tr st .. 142 Endringer i 143 Tr st fra andre enn moren .. 143 Vold, alkoholmisbruk og skilsmisser .. 144 Sammenhenger mellom tr st og trygghet over to generasjoner .. 144 Tr st og utviklingen av tilknytningsstrategier .. 145 Tr st og trygghet .. 148 Oppsummering .. 151 Tid for tr st 78 Noen konsekvenser for 153 F dsel og spedbarnstid .. 153 Tilsyn med barn .. 155 Omplassering av 157 Barn og 158 Profesjonelt arbeid med barn og familier .. 159 Ansvar og 160 Oppsummering .. 160 163 167 Vedlegg 1: Samtykkeerkl 181 Vedlegg 2: Tillatelser fra Regionaletisk komit (REK) og NSD.