Barns utvikling og traumer

1 Barns utvikling og traumerViktige poeng i dette heftetDette heftet er utarbeidet av Robyn Miller, Victorian government, Departement of Human Services, Australia. RVTS S r har oversatt og bearbeidet heftet slik at det passer for norske forhold. Det er viktig at ansatte i barnevern, sosialetat, skole/barnehage og helsevesen forst r Barns normale utviklingsforl p og typiske tegn p krisereaksjoner og traume i forskjellige aldersgrupper. Med traume forst s i denne sammenhengen b de enkeltst ende traumer og komplekse traumer som f lge av vedvarende omsorgssvikt. Hensikten med heftet er informere om god praksis dersom du st r overfor et barn som kan v re traumeutsatt Heftet er imidlertid ingen test eller kartleggingsverkt y.

2 Det er en oversikt for hjelpe travle fagfolk f overblikk over normal utvikling og typiske tegn p overgrep, krenkelser og traumer . Hensikten er gi en enkel tilgang til praktiske og aldersspesifikke r d til fagfolk og til barn og p r rende - n r kriser eller traumatiske hendelser oppst best mulig bilde av barnets og dets behov sikres best ved anvende flere ulike kilder til informasjon (slik som familie, andre omsorgspersoner, skole- og barnehageansatte ). Det er ogs viktig v re sensitiv for verdier og oppdragelsespraksis i den kulturelle gruppen barnet tilh rer Vi vil fremheve f lgende punkter som et godt utgangspunkt for anvende ressursarkene om Barns utvikling og traumereaksjoner i de ulike aldersgruppene: Ingen barn - selv nyf dte - er blanke ark.

3 De er f dt med forh ndsfastlagte nevrologiske strukturer og temperament. Individuelle forskjeller mellom barn blir som regel tydeligere etter hvert som barna blir eldre. Selv sv rt sm barn har forskjellig temperament, dvs. ulik grad av aktivitetsniv , ulik grad og intensitet p gr t og tr stbehov, ulik grunnstemning (hum r) og individuelle evner til tilpasse seg forandringer. Helt fra f dselen spiller barn en aktiv rolle i egen utvikling og bidrar aktivt i samspill med andre. Kultur, familie og lokalsamfunn spiller en viktig rolle i Barns utvikling , da de innvirker p barnas erfaringer og muligheter. Kulturelle grupper har ulike verdier, prioriteringer og metoder i barneoppdragelse som p forskjellige m ter p virker barnets utvikling , utviklingstakt og atferd/muligheter.

4 Utviklingstakten er raskere i de f rste leve rene enn senere i livet. Ethvert utviklingsomr de virker inn p de andre. Utviklingsforsinkelser i ett omr de kan innvirke p barnets evne til utvikle nye ferdigheter og evner ogs p andre utviklingsomr der. Barns helsetilstand har innvirkning p utvikling og atferd. Mindre alvorlige sykdommer f r som regel kun midlertidige konsekvenser for barnets generelle utvikling , mens kroniske helseproblemer ofte kan ha langsiktige og varige konsekvenser. Forhold som feilern ring/underern ring vil ogs kunne forsinke eller hindre en normal utvikling . Dramatiske livshendelser kan traumatisere barn. Det er viktig vite at enkeltst ende traumer kan ha stor innvirkning i menneskers liv, men at komplekse traumer (gjentatte traumer i n re relasjoner) som hovedregel er mer dyptgripende og vite om utviklingDette heftet gir en kort oversikt over typisk utvikling hos barn.

5 Det b r utvises betydelig forsiktighet f r man konkluderer med at et barn utviser atypisk utvikling . V r oppmerksom p at alle barn kan reagere atypisk hvis de plasseres i nye og ukjente omgivelser, situasjoner og relasjoner eller n r de er syke, trette eller utrygge. Som hovedregel b r man derfor ha informasjon fra flere hold og fra flere situasjoner f r det trekkes p traumer angitt i dette heftet er ikke en utt mmende symptomliste som gir grunnlag for endelige konklusjoner eller diagnose av barnet eller dets familie. Tegnene skal kun tjene som indikasjon p at en grundigere utredning b r vurderes. V r kunnskap om de alvorlige skadene som omsorgssvikt og overgrep kan ha p barn i utvikling har vokst betydelig de seneste rene.

6 Spesielt har vi f tt ny kunnskap om hvordan traumer p virker Barns nevrologiske utvikling og fungering. Det er helt vesentlig ha god innsikt i denne kunnskapen, for kunne tilby adekvat f grundigere innsikt i relevante teorier, forskning og forst elser, anbefales det at du leser artiklene og intervjuene p hjemmesiden til RVTS S r: samt p kan v re nyttig ha f lgende punkter i erindring: Barn trenger stabile, f lsomme, kj rlige og stimulerende forhold og milj er for kunne utvikle seg optimalt. Barn er spesielt sensitive overfor vold i n re relasjoner, v re vitne til vold i n re relasjoner, overgrep og omsorgssvikt samt ikke minst overfor mangel p emosjonell st tte fra viktige voksne.

7 Vold, overgrep og omsorgssvikt fra barnets n rmeste omsorgspersoner (foreldre/foresatte) er spesielt skadelig. Alle barn har en medf dt drivkraft mot tilknytning. Det betyr at de sv rt ofte tilpasser seg de omsorgsbetingelser de tilbys, uavhengig av hvor uhensiktsmessige disse m tte v re. Mange barn s ker s ledes skape mening i situasjonen ved tro at omsorgssvikten er deres egen feil. N r barn og unge utsettes for traumatiserende hendelser , klarer ikke alltid hjernen ford ye eller sette sammen inntrykkene til en helhetlig opplevelse. Dette kan gi barnet en vedvarende fornemmelse av p g ende fare, ogs selv n r faren reelt ikke er til stede lenger.

8 Vedvarende f lelse av fare skaper unormal aktivitet i barnets sentralnervesystem: av og til ses p fallende overaktivering hvor barnet kan reagere reaktivt og impulsivt med kroppslig uro, rastl shet, hyperaktivitet og aggresjon. Overaktiveringen kan utl se b de kamp-/konfliktreaksjoner (fight), og fluktreaksjoner (flight). Andre ganger ses p fallende underaktivering hvor barnet kan reagere med passivitet/apati, likegyldighet og f lelsesmessig nummenhet. Underaktivering kan utl se reaksjoner av indre dagdr mming eller utkopling/frav r av kontakt (freeze). Barn som utsettes for slike reaksjoner over tid kan risikere at hjernens utvikling p virkes i en slik grad at evne til nyl ring, hukommelse og til konsentrasjon/oppmerksomhet reduseres.

9 Slike funksjonstap vil ha negativ innvirkning p barnets 0 - 12 m neder 12 m neder - 3 r 3 - 5 r 5 - 7 r 7 - 9 r 9 - 12 r 12 - 18 revne til knytte seg til og utvikle tillit til andre mennesker samt p dets evne til regulere sin egen atferd, herunder ogs kunne roe seg ned eller tr ste seg selv. Mange traumatiserte barn beskrives da ogs som hyperaktive. Spedbarn er spesielt knyttet til sin prim re omsorgsperson. Er omsorgspersonen engstelig og utrygg som det eksempelvis ses i forbindelse med familievold vil et spedbarne uansett alder kunne sanse dette.

10 En slik sanset p kjenning er skadelig for spedbarn. Det er derfor er spesiell viktig oppgave for barneverntjeneste og andre sosiale tjenester ha fokus p beskyttelse av utsatte spedbarn. Traumatiske minner lagres ofte annerledes enn hverdagsminner i hjernen. Traumeminner er kodet spr kl st i f lelser, fornemmelser, inntrykk og bilder. Traumeminner er derfor sjeldent umiddelbart tilgjengelig for samtale, forklaring eller sammenhengsforst else. Traumeminner utl ses av ytre sanseinntrykk (som syn, lyd, lukt, ber ring osv) eller av barnets egne f lelser og tanker. Det er viktig vite at traumeminner kan v re s rdeles overveldende og intense, og ofte ha karakter av en reell gjenopplevelse av en smertefull hendelse (flashbacks).