TEMAHEFTE - Regjeringen.no

1 TEMAHEFTEom natur og milj Ansvarlig Olav B Lysklett, DMMHF orord 5 Hvorfor v re ute i naturen? 6 Barn og natur 10 Barns naturopplevelse 11 Iskaldt m te - En praksisfortelling 11 Naturopplevelsens egenverdi 12 Barns vis 13 Leikens betydning 13 planlegge for det uforutsette 14 Opplevelsesfellesskapet 16 pne verden for hverandre 17 Fordypelse, bearbeiding og uttrykk 18 Naturopplevelser for alle barn 19P tvers av kulturer 20 Kunnskap om og respekt for naturen 20 Kunnskap om natur - en verdi i seg selv 21 Eksperimenter og leik som grunnlag for l ring 23De store og vanskelige sp rsm lene 24 Hvorfor er kunnskap om kologi viktig?

2 25 Hva inneb rer det ha respekt for naturen og det som lever der? 26 Hvordan kan voksne hjelpe barn til opparbeide en slik respekt? 27 Naturlige utfordringer for barn i barnehagen 29S ker barn utfordringer og spenning? 29 Hvor kan barn best f utfordrende og spennende opplevelser? 30 l re seg mestre risikosituasjoner gjennom leik i naturen 30 InnholdsfortegnelseBarnehagens nabolag 32 Uteomr det som pedagogisk arena 35De voksne 38 Voksenrollen 38 Utfordringer for voksne 40 Frihet eller begrensning? 40 Hvordan kan de voksne jobbe med dette? 41 Konkretisering av hva vi kan gj re i barnehagen 42 Ulike prosjekter 43 Blekkulf 43Gr nn Barneby 44Gr nt flagg 44 Eksempel fra Trondheim og barnehagen Dronning Mauds Minne 44 Stimulerende rammer 45 Rasten 45V ret som ressurs ikke begrensning!

3 45 Nyttige nettsteder 46 Litteratur 47 Medansvarlige: Ellen Holst Buaas, Hj rdis H. Krossh l Bakke, Trond L ge Hagen og Ellen Beate H. Sandseter, DMMH. Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver trer i kraft 1. august 2006. For st tte barnehagenes arbeid med innf ring av planen, har Kunnskapsdepartementet f tt utarbeidet en serie temahefter. Temaheftene er ment som inspirasjon og grunnlag for refleksjon i arbeidet med ulike temaer knyttet til barnehagens innhold og oppgaver. Innholdet i temaheftene st r for forfatternes regning. Jeg takker samtlige forfattere og andre som har deltatt i arbeidet med heftene for innsatsen og samarbeidet, og nsker lykke til med et fortsatt godt arbeid med barnehagens innhold.

4 Ystein DjupedalKunnskapsministerForord Hvorfor v re ute i naturen?N r barna leiker ute er det ofte en annen leik enn den som foreg r innend rs. Uteleiken er mer grovmotorisk og barna bruker st rre deler av kroppen. Leiken blir ofte preget av stor aktivitet og gjerne med h yere st yniv enn inne. Flere barnehager rapporterer om mer rolleleik og improvisasjonsleik ute enn inne. Rammeplanen sier at alle barnehager skal ha egnede uteomr der. Vanligvis best r de av for f kvadratmeter hardtrampet grus eller asfalt med gjerde rundt. Innenfor gjerdet er det sandkasse, sklie, klatrestativ og huske. Disse standardiserte leikeapparatene gj r leiken lik for alle og leikeapparatene gir sjelden rom for improvisasjon og muligheter for tilpassninger til hvert enkelt barn.

5 Barna i barnehager trenger ogs kropps-lige utfordringer, og n r barnehagens uteomr det ofte best r av standardiserte leikeapparat, hvor f r da barna utfordringer tilpasset sine egne behov?Naturen har utfordringer for alle og serverer et mangfold av muligheter. bestige en stein kan v re lett for en fem ring og umulig for en to ring. Steinen kan klatres p fra alle kanter, og straks barnet har kommet til topps, kan det pr ve ei ny rute igjen. N r leikeapparatene innenfor gjerdet innbyr til en m te gj re det p , er det i naturen mulig finne sin egen m te. Da kan hvert barn skape sin egen m lestokk og hele tiden ha noe strekke seg etter.

6 Selv om utfordringer gir utviklingsmuligheter er det viktig for de voksne huske p at det finns oppgaver som er for store for den som er liten. Dersom m let ikke er oppn elig kan det bli mye frustrasjon. Det er da de voksne m hjelpe barnet med finne en overkommelig utfordring. De gode leikeplassene er ofte der hvor alle barna f r egne utfordringer. Det er ikke sikkert at de voksne ser disse plassene like godt som god leikeplass kan godt v re et villnis med et klatretre eller en gjemme-plass. Barna kan f utfordringer p mange m ter og det f gjemme seg vekk kan v re en fin f lelse. N r barna ligger stille og gjemmer seg kan det hende at de oppdager at det er noe som kiler dem i nakken.

7 En kvist eller et blad, eller kanskje er det en liten maur som har sneket seg inn under kragen. Denne n rkontakten med natur gir mening og bidrar til livskvalitet for barna. Naturen er konkret og barna kan ta og f le p det meste. Det forholde seg til noe i naturen gir umiddelbart mening og det er lett forst hvorfor fugler bygger rede hvis barna blir spurt om hvor fugleungene skal bo f r de l rer seg fly. Gjennom leik i naturen f r barna kontakt med naturen uten at barna er bevisst p akkurat det. Dette gj r at de f ler n rhet til naturen og etter hvert som de bruker tid i naturen vil de f denne n rheten under huden.

8 Denne n rheten til natur vil p virke dem gjennom resten av oppveksten og gi dem et nske om ta vare p naturen. Flere forskere hevder at naturen er den beste leikeplassen for barn. Her f r barna utfordringer de ikke m ter ellers i barnehagen og f r stimulert alle sine sanser i et milj som hele tiden forandrer seg. Ulike studier viser at det er mindre konflikter mellom barna og mindre st y n r de leker ute, og dersom flere barn nsker ha en kvist som gev r finnes det alltids et gev r til! Fantasi og kreativitet stimuleres ogs av de mulighetene naturen gir. Ingen andre milj er gir like gode sansemotoriske utfordringer og like stort mangfold av muligheter som naturen gj r.

9 Naturen er dermed en god arena for utvikling p mange omr der. Studier viser at barn som leiker ute i naturen f r bedre koordinasjon, bedre muskelstyrke og bedre balanse enn barn som leiker p tradisjonelle leikeplasser (Fj rtoft 2000). 10 Barn og natur11 Hva ligger i begrepet naturopplevelse? Hvordan opplever barn naturen? Hvordan legge til rette for naturopplevelser i en travel barnehagehverdag? Her ligger det mange pedagogiske utfordringer, ogs av didaktisk karakter. I det f lgende gj res fors k p sette ord p noen av disse utfordringene i tr d med Rammeplanens m lsettinger p fagomr det Natur, milj og m te- En praksisfortellingDet er en kald dag seint p h sten.

10 Det er tid for uteleik i barnehagen, og Frida p 1 r kommer stabbende ut p trappa. Hun plirer mot den lave h stsola og setter kursen mot sandkassa. Et par sekunder etter sitter hun plutselig p bakken med beina rett ut til siden og med veivende armer. h , utbryter hun og snur seg mot Anna (f rskolel rer) med et sp rrende blikk. Overraskelsen st r skrevet i ansiktet hennes. S stirrer hun ned p bakken, strekker den ene h nden frem og legger den pr vende mot underlaget. h , gjentar hun f r hun n lende tar av seg votten og legger h nden mot bakken p nytt: Off , hun skutter seg. Kaldt? sp r Anna.