BOLSØYBOKA - romsdal-sogelag.no

1 J RGEN OLAFSEN-HOLMBOLS YBOKAANNEN DELOVERSIKT OVER BOLS Y HERREDS G RDEROG DERES HISTORIEU tgitt av Bols yboknemnda med bidrag avBols y kommune og privateMoldeMindor Bols & del av Bols yboka skulde utkomme i umiddelbar tilslut-ning til f rste del(1938). I 1940 var trykkingen n dd til g rdenBols . Ved Moldes brann brente manuskriptet sammen med en delav ble supplert igjen, nytt manuskript utarbeid i1941/42 og deponert i Bols y Sparebanks hvelv. Dette ble beslaglagtav tyskerne og l manuskriptet til v ren 1944, da detble l mellemtiden var boktrykker Mindor Bols tatt til fange avtyskerne h sten 1942, s vidt jeg vet for illegalt arbeid, og holdt fengslet f rst p Vollan og Falstad, siden p Grini til frigj ringa.

2 Hangjenopptok da trykkingen, og har tross papirvansker, et overordentligarbeidspress og liten hjelp i trykkeriet, holdt det g ende seigt og jevntinntil dette store verket alts n er benytter anledningen til p vegne av Bols yboknemnda, le-serne og forfatteren uttrykke v r varmeste takk og anerkjenning tilboktrykker Mindor Bols , som ved sin utholdenhet og energi har gjortverket teknisk sin patriotiske innsats i Norges krigog for denne boken trer han inn i en v rdig plass i Bols ybygdashistorie, som han ogs ved sin tt tilh ble utvalgt en rekke medarbeidere til denne del. D dsfallog andre rsaker har f rt til at jeg har m ttet overta det hele, unn-tatt g rdene nr. 55 Gujord til og med nr.

3 59 Eidseter, som erutarbeidet av avd de l ytnant Edv. Lie. Dette frafall m meget be-klages og har f rt til tap for boken, s rlig derved at medarbeidernefor de forskjellige bygdelag forutsattes v re godt stad- og person-kjent, hva jeg ikke ihvertfall i samme grad kan si om meg selv, trassi at jeg har budd i Bols y i 40 r.**I en bygdebok som omfatter bygdas bebyggelseshistorie vil detsom regel bli trangt om plassen for hver enkelt g rds historie og be-skrivelse. Enda, v rre blir det n r det gjelder den enkelte kan ikke bli annet enn et grissent skjelett en kan ta med, enplasering av den enkelte g rd innenfor det hele samfund av g rder,som tilsammen utgj r bygda, n rmest skjematisk, visende hoveddrage-6ne i gardenes skiping og rettslig-administrative stilling gjennem krever denne skjematiske skildring med innledning og enkeltes ravsnitt 800 sider, eller knapt 8 sider pr.

4 Gnr. i har ikke kunnet utnytte hele det rike tilfang som st r til r -dighet. G rden er bygdesamfundets urgrunnvoll. Den er i ogfor seg et sj lvstendig samfund med sitt eget opphav og sin egenframvokster som kommer f rst og g r foran bygdas skiping og av hvorledes garden er blitt til, hvorledes den harvokst fram til det den er idag, hvorledes den ser ut, hva den best rav i luter og lunner fra fj re til fjell, av folket som har levd dergjennem skiftende tider, stridd og arbeidd, tuftet og ryddet, hva hverteig, ker eller atlege p g rden, hva alle bakker, daler, berg, skj rog holmer, grunner og fj rer heiter, om elver og vatn, utskiftning,husbygging, g rds- og yrkesskikker, kr tter- og seterbruk, onner og kvile-tider, matstell og klebunad.

5 Gardfolkets liv i gaman og glede eller isut og sorg -alt dette og mere til som h rer under en g rdskildringkan ikke presses inn i enbok av rimelig omfang, selv om g rdtalletikke var 102 som her i Bols vil kreve s rhandsaming forhvert enkelt g rdsnummer, som i v re dager oftest er det samme somet gang vil det kanskje komme s langt at de kvinner og mennsom utleder sin uvstamning fra bygdas garder vil sl seg sammen om utarbeide en slik gardshistorie for sin tteg rd.**Framstillingen er som det sees vesentlig en gjengiing av kilde-nes f r se dette verket som kildeoppgaver og innled-ning til de enkelte Bols ygarders denne forutsetning t r vi h pe at boken og de forarbeidersom ligger bak den vil komme til nytte og bli rdenes og de forskjellige bruks eierrekker er etter tinglystehjemmelsbrever f rt fram til 1937 i den utstrekning det har kunnetslas fast etter skj teb av mine medarbeidere i verkets administrasjon som har be-tydd mest er fullmeklig E.

6 N. Fuglseth. Siden bokplanens f rste dagi 1936, og jeg h per inntil den siste Bols yboken er n dd ut til leser-ne, innehar han det byrdefulle verv som bokverkets forretningsf rer,kasserer og idag i sitt 81. r har han med aldrisviktende energi forest tt dette arbeide og herunder ogs forvaltetopplaget av bokens f rste del (som p det n rmeste er utsolgt). Vedsiden herav har han forest tt t r si at uten fullmektig Fuglseths store innsikt i nettopdenne del av oppgaven, ville dette verket ikke v rt mulig. Han for-tjener derfor utgivernes, forfatterens og jeg t r g ut fra ogs leser-nes finansiering innen rimelig tid vilde neppe ha kunnet skjeuten den st tte som Bols y kommune har ytt, og som gjennem reneer ket til et betydelig bel uttaler derfor ogs en takk tilBols y kommunale myndigheter for denne st tte og den forst ing dehar vist takker jeg de mange andre som p mse vis har bist ttved utarbeidingen eller innsamlingen av tilfanget, s rlig kontormannKnut Heggheim,konsulent Asbj rn Heggem og kontorbetjent vedRomsdal Sorenskriverembede Steffen Bj rseth.

7 De to f rstnevnte hargjennemg tt avsnitt av framstillingen av deres heimgarder og -grender,og hr. Bj rseth har etter skj teregistrene utarbeidet alle eierlister etter1838 for alle m be om overb ring for feil og mistydinger som sikkert vilforekomme, og som for en dels vedkommende ihvertfall ikke er til unng i et s stort verk,tross anvendt omhu. S rlig m jeg gj remerksam p at fr segner om grenser, byter og navn p punkter ikkem oppfattes som er her i boken ment som ledd i dentopografiske skildringen avbygd og g rd, og selv som slike er deheller ikke oppfatte anderledes enn som tiln rmet hadde kt bokens v rdi om billedstoffet hadde kunnet gj gjentatte oppmodinger i pressen er det ikke lykkes f med mere enn listen viser.

8 Dette er ogs for den vesentligste deltilveiebragt av fullmektig Fuglseth ved personlige henvendinger.**Ved tilegne min l rer i rettshistroie ved Universitetet, avd dedr. juris Professor Absalon Tarangers minne denne boken, har jeg nsket gi uttrykk for h gaktning og takknemlighet overfor ham sompersonlighet og forsker,med s rlig sikte p hans store livsverk -den grunnleggende utforskning og framstilling av det norske folkssamfunds- og i Bols y, 31. august rgen ybokas forfatter,overrettssakf rer J rgen f dt p g rden Holm i Ve y25/5 1882, s nn av gardbr. OleHalvorsen Aarset (Holm) og Olafsen, datter av klokkeri Ve y J rgen Olafsen og h. AaseJohnsdtr. Hogsvold. Ole OlsenHolm(I) f.

9 1725 p. g. Hjelden iNesset overtok g. Holm i 1756og kj pte den til odel 1. jan. 1781fra Hilmar Meinckes arvinger Han var g. m. Alet Ivers-dtr. (vandre-sagn) sier at de fikk s potetes ibruragave av presten Erik R ringsom var en stor ,,potetesprest .Siden da har alle gardens eierehet Ola. Den n v. Ola(v) er den7de i rekken. Far var odelsb rentil Aarset i Ve y, som han over-lot til sin yngre bror, Olaf Hal-vorsen Aarset, for overta sin mor, Synn ve Olsdatter Holms odels-g rd; morbroren Ola Olsen Holm (IV) var barnl mors tt er fra Dovre og Lesja (Domaas, Norderhus, Hogs-vold og Tynnel).Student 1903 (Ragna Nielsens realgymnasium, Kristiania.) Juridiskembedseksamen 1907.

10 Midl. assistent v. Stortingets Kontor rer Molde 1908, fra 1940 med kontor p ,,Nordskog iBols verker bl. a. Bidrag til Romsdals forhistorie (R. Soge-lags rsskr.) Bols yboka I (1938). Romsdals Amt - M re og Romsdalfylke - under kommunalt folkestyre (Fylkets jubileumsskrift 1938).Norges N ringsliv, Bind I, M re og Romsdal fylke - tekstinnledning(1942), foruten tallrike bidrag i tidsskrifter og dagspressen om fag- ogandre emner. Under trykning:Ve y Brandtrygdelag gjennem hundre r. Utgitt av Ve y m. farmas yt Aasta Olafsen-Holm, datter av apoteker HilmarOtto Strand og h. Anna f. ,,Nordskog er utskilt fraReknes g rd i 1912, bebygget i 1912/13 og fra dette r er det v r heim.