Innhold krigsfanger i Norge (klikkbar)

1 Innhold krigsfanger i Norge (klikkbar)Personalia Andrew Becke ..3 Forord ..3 Innledning ..4De sovjetiske, polske og jugoslaviske krigsfanger i tysk fangenskap i Norge i 1940-1945 Organisasjon og oppbygging ..5 TODT-organisasjonen i Norge ..5 Antall krigsfanger i Norge ..6 Organisasjonskart ..7 Liste over alle fangeleirer fra Finnmark i nord til Vest-Agder i s rDe sovjetiske fangeleirene:Finnmark ..8 Troms ..9 Nordland ..9 Nord-Tr ndelag ..11S r-Tr ndelag ..12M re og Romsdal ..12 Sogn og Fjordane ..12 Hordaland ..12 Rogaland.

2 13 Vest-Agder ..13 Aust-Agder ..13 Telemark ..13 Vestfold ..13 Buskerud ..14 Oppland ..14 Hedmark ..14 Akershus ..14 Oslo ..14 stfold ..14 Tyske leirer med jugoslaviske fanger ..14 Stalags underleirer ..15 Kilder/litteraturliste ..16 Statistisk oversikt ..17 Russiske krigsfanger i Nord- Norge , bilde ..18 Russiske fanger i Larvik, bilder ..19 INNHOLDSFORTEGNELSEA ndrew Backe:De sovjetiske, polske og jugoslaviske (serbiske) krigsfanger i tysk fangenskapi Norge1940-19452 PERSONALIA:Jeg heter Andrew Backe, og jeg er 28 r gammel,bosatt i Holmestrand i Vestfold.

3 Tidligere har jegbodd mine f rste 13 r i London og Northampton,England, s mitt opprinnelige morsm l er mitt er norsk, og det norskespr k er heller intet problem, selv om jeg begynte l re det skikkelig f rst i 13 rs-alderen. Avutdannelse har jeg studert historie grunnfag vedTelemark distriktsh yskole i B i Telemark fra1988-89, Samtidshistorie grunnfag ved Opplanddistriktsh yskole p Lillehammer 1990-91, historiemellomfag h sten 1989 og norsk grunnfag 1991-1993 ved , Reiseliv med markedsf ring, 1 r i Skien, Telemark 1993-1994, og tatt et datakursi avisprogramvare Apple Macintosh v ren 1995 iSandef jord, frigj ringen var det ca.

4 krigsfanger i Norge : fra Sovjet, fra Polen og ca. fraJugoslavia. De var fordelt p ca. 400 leirer av varierende st rrelse. Grunnen til at vi har oppgaver over 709fange- og arbeidsleiren er: STALAG som er tyskernes navn p hovedleirer, -hadde en del underleirer i sindministrasjon. I st-Europa var en STALAG beregnet til fanger, men tallet var mindre i de fire norskeSTALAG s p Lillehammer, Alta (flyttet til Beisfjord ved Narvik), Drevja/Oppdal og Elvenes ved Belgia og Holland kom det spesielt til M re og Romsdal mange tyskerarbeidere som arbeidet p har vi ikke tatt med i v re tall eller leirer.

5 De h rte sannsynligvis til arbeidsbataljoner som var tildisposisjon for Organisasjonen Todt . STALAG var administrert av av krigsfangene ble bes rget av tyskere, men ogs av nordmenn. Hjelpevakter ble etterhvert deukrainske, lettiske, estiske, hviterussiske og Wolga-deutsche som virket p ble transportert med b t, tog og til dels til fots, helst om natten og tidlig p morgenen slik atsivilbefolkningen helst ikke skulle se dem. Stettin var som regel utgangshavnen til Norge . Fangetransporten tilNorge startet i 1941. Transportlistene var n yaktig f rt fra 1941 til 1943.

6 Trondheim var et knutepunkt r registrering er bare et utkast som m bearbeides videre i rene som kommer. Som kjent kartlegger vi fortiden tyskernesaktiviteter i samtlige 435 kommuner. rsaken til denne delen av det skjulte Norge , er kanskje at dette harv rt et tabutema for tyske historikere. Leirene ble fort glemt av nordmenn. Ca. utenlandske fangerOmkom i Norge 1941-194. Vi retter her en spesiell takk til professor, Leiv Kreybergs (1896-1984)pionerarbeid og til opplysninger i hovedfagsoppgaven til Birgit Koch, sovjetiske, polske og jugoslaviske krigsfanger i tysk fangeskap i Norge Backe.

7 De sovjetiske, polske og jugoslaviske (serbiske) krigsfanger i tysk fangenskapi delen av det fra f r omfattende historieregistreringsprosjektet Norge under okkupasjonen har tilhensikt behandle et av de mindre kjente og umenneskelige aspektene ved Nazi-Tysklands okkupasjon avNorge, nemlig utenlandske krigsfangers forvaring hjelp av et utvalg litteratur som er utgitt om emnet, samt en liste med oversikt over antall krigsfange-leirer, deres geografiske plassering og adkomstveibeskrivelse fra Krigsgravtjenesten ved Kirke, -Utdannings,og Forskningsdepartementet.

8 Skal dette emnet fors kes gitt en lettfattelig Backe:De sovjetiske, polske og jugoslaviske (serbiske) krigsfanger i tysk fangenskapi Norge1940-19454DE SOVJETISKE, POLSKE OG JUGOSLAVISKE krigsfanger ITYSK FANGENSKAP I Norge OG i begynnelsen kan det v re greit klargj re hvilke okkupasjonsmyndigheter som krigs fangeleirene iNorge sorterte under. Felles for leirene i Tyskland og i de okkuperte landene, i dette tilfelle Norge , var atOKW- Oberkommando der Wehrmacht som verste instans. Representanten for OKW i Norge varreichskommisar Nikolaus von Falkenhorst.

9 OKW ble opprettet etter ordre fra Hitler den 4/2-1938. Funksjonenvar en personlig milit r stab for Hitler, samtidig som en sentral kommando for OKW s videre inndeling i tregrener: Kriegsmarine, Heer og Luftwaffe. Sjefen i Tyskland ble Generalfeldmarschall Wilhelm Keitel, og hanskulle bli Falkenhorsts mellommann til Hitler. OKW var igjen delt inn i 5 deler:1. Wehrmachts administrerende kontor under ledelse av Generaloberst Alfred Allgemeines Wehrmachtamt under General der Infanterie Hermarm Amt Ausland/Abwehr under Admiral Wilhelm Wehrwirtschaftsamt, seinere Wehrwirtschafts- und R stungsamt under General der Infanterie, Inspekt rer, som stod direkte under General 1/7-43 ble det opprettet enda en stilling etter ordre fra Hitler, og det var Generalinspekteur fur dasKriegsgefangenenwesen der Wehrmacht.

10 Generall ytnant Otto Roettig som besatte denne stillingen hadde tiloppgave overv ke de forskjellige krigsfangeinstitusjoner og alle tiltak vedr rende krigsfangenesarbeidsinnsats .Tysklands undertegnede av Geneve-konvensjonen, (som da avl ste Haag-konvensjonen den 27. juli 1929),skjedde 2/8-1934, og f rte til at Wehrmacht ble definert som ansvarlig for alle krigsfanger i tysk varetekt.(Geneve-konvensjonen gjelder alle land, selv uten offisiell undertegnelse). krigsfanger fra fiendtlig flyv pen ogmarine skulle sortere under henholdsvis Reichsminister der Luftwaffe und Oberbefehlshaber der Luftwaffe og Oberkommando der Marine.