Teleslyngeguide - nhs-norden.com

1 TeleslyngeguideTeleslyngeguideEn veiledning om teleslynger, tips om valg av utstyr, hva er viktig ta hensyn til. Nordiska H rselskadades Samarbetsf rbund 2016 Forfatter : Gudvin HelleveProduktion: Clasg ran Str mgren, TidstudionTeleslyngeguiden er utarbeidet med konomisk st tte fra:Nordisk Ministerr dOticon-fondet Nordiska H rselskadades Samarbetsf rbund DanmarkH (H rselshemmedes Landsforbund)SverigeH rselskadades Riksf Kuuloliitto ry,Svenska h rself rbundet rf, F reningen H rseltj r arnaFelagid fyri hoyribrekad i FearoyumiSlanDHeyrnarhj lpom nordiska H rselskadades Samarbetsf rbundNordiska H rselskadades Samarbetsf rbund (NHS) er et samarbeidsorgan for gjensidig p virkningsarbeide og gjensidig kunnskapsdeling mellon h rselshemmedes organisasjoner i Norden. NHS fungerer som ett forum for koordinering av nordiske synpunkter i forhold till arbeidet med h rselshemmedes interesser i samarbetskommitt n ing r h rselshemmedes sentralorganisajoner fra de nordiske landene.

2 NHS utarbeider felles standpunkter for p virke beslutningstagere, bedrifter og andre relevante akt rer til ta hensyn til h rselshemmedes behov i sp rsm l som er like for Nordens h i Nordiska H rselskadades Samarbetsf rbund er :ForordOmtrent fire millioner personer i Norden har en betydelig h rselshemming. For disse personene er teleslynge et viktigt hjelpemiddel som gj r det mulig v re delaktig i samfunnet- p arbeidet, p kulturarrangement, utdannelse, politikken, fritidsaktiviteter med mer. Over 90 % av alle h reapparater som levereres i Skandinavia har T-innstilling for ta i mot signaler fra teleslynger. Det finns ingen andre l sninger som er like allment tillgjengelig som teleslynger for dette bruksomr det. Nordiska H rselskadades Samarbetsf rbund (NHS) har utviklet en Teles-lyngeguide om teleslynger som innretter seg til de yrkesgrupper som har ansvar for planlegge, bestille, installere og drifte teleslynger i allmenheten, s nn som arkitekter, byggherrer, elektrikere och annet teknisk personal.

3 Teleslyngeguiden gir allmenn informasjon om teleslynger, hva man b r v re oppmerksom p ved planleggingen og instaleringen av teleslynger, teknisk informasjon og hvordan man l ser ulike problemsituasjoner. Teleslyngeguiden er ikke bundet opp til ett spesielt merke eller et spesielt produkt. Guiden er et samnordisk produkt som finns tilgjengelig p svensk, norsk, dansk, finsk, islandsk og f r isk. Nordiska H rselskadades Samarbetsf rbund vil gi ett stort takk till Nordisk Ministerr d og Oticon-fondet som har bidratt konomisk for at vi har kunnet utarbeidet denne Guiden. Hvorfor teleslynge? 7 Krav om teleslynge 7 Hvordan virker en teleslynge? Hvordan virker en teleslynge? 9 T-stilling eller MT-stilling p h reapparater 9 Er teleslynge bra for alle h reapparatbrukere? 10 Internasjonal standard for teleslynger 12 Hvordan bygge opp et teleslyngeanlegg? Hvordan bygge opp et teleslyngeanlegg 14 Teleslyngeforsterkeren 15 Teleslyngen Teleslyngen 18 Perimeterslynge 18 Faseslynge 19 Kabeltyper til teleslyngen 20 Kabelkanaler 21 Legge teleslyngen i taket 21 Produsentens anbefalinger 22 Dekningsomr de for teleslynger 24 Perimeterslynge 24 Faseslynge 24 Stopp-slynge 25 Skrankeslynge 25 Kontroll og sertifisering av teleslyngen Kontroll og sertifisering av teleslyngen 27 M leutstyr for sertifisering 28 Utstyr for sjekk av teleslyngen 30 Teste teleslynge med h reapparat 31 Montere teleslynge for bruk av EN person 31 Elektromagnetisk bakgrunnsst y 32 Kan teleslyngen forstyrre andre 34mikrofoner till slinganl ggning Mikrofoner til teleslyngeanlegg 36 Mikrofonkarakteristikk 36 Mikrofonkabel 38 Svanehalsmikrofoner 38

4 Trykksonemikrofoner 38 Kople mikrofon og lydkilde til forsterkeren 39 F lsomhetsjustering 40 Andre signalkilder mono eller stereo 40 Tr dl se mikrofoner til teleslyngeanlegg 41 Frekvenser for tr dl se anlegg 43 Tr dl se eller tr dbundne mikrofone 43 Hvordan kople opp et teleslyngeanlegg Hvordan kople opp et teleslyngeanlegg 45 Eksempler p mikrofoner og oppkopling 45 Eksempel med 2 tr dl se mikrofoner 46 Flere tilkoplingsmuligheter 47 Miksepult for flere inngange 48 Kople til h yttalere aktive h yttalere 49 Betjeningssikkerhet 51 Sjekk av utstyret 53 Fordeler og ulemper med de viste eksempler 54 L sbart skap 54 Plasser utstyret for unng lange kabler 55alt-i-en l sninger Alt-i-en l sninger 57 Lydutjevningsanlegg (Sound Field System) 57 Behov for h yttalere 58 Portable teleslyngeanlegg 59 Skrankeslynge 61 Portabel teleslynge for resepsjon, m ter 63 Hvem kan planlegge og installere et teleslyngeanlegg 63 Profesjonell hjelp 63 R-anlegg alternativ til teleslynge 64 Tillegg 1: Liste p hva som m planlegges 66 2: Sjekke hva som finnes p internett 68 3: Tilbud p utstyr 69 4: Eksempel p sertifiserings dokument 70 5: Om kabler, tilkoplinger og signaltilpasning 72 6: Tilkoplinger til Univox PLS-XI 74 7: Kompensering for mye 76innholdsoversikt:Klikk p raden hvor sidenummeret st r for komme tilbake til denne teleslynge?

5 Teleslynge har i flere ti r v rt den beste og mest universelle m ten overf re lyd tr dl st og direkte til h reapparater. Over 90% av h reapparatene som le-veres i Skandinavia har T-stilling for ta imot teleslyngesignaler. Det er ingen an-dre l sninger som er like universelt tilgjengelig som teleslynge til dette form let. Andre l sninger som ofte nevnes som IR eller FM-l sninger krever ekstrautstyr for at en h reapparatbruker skal nyttiggj re seg det. De som ikke bruker h reapparater selv vil ha problemer med forst behovet for teleslynge. Et h reapparat vil normalt fange opp lyden ved hjelp av sm mikrofoner, men det finnes ingen sm mikrofoner som p en god m te kan erstatte normal h rsel n r det er avstand mellom den som snakker og den som lytter. Dette ser vi tydelig p TV-sendinger der det brukes mikrofoner p en lang stang eller h ndholdte mikrofoner for f med sp rsm l fra salen mikrofo-nen m v re n r den som snakker.

6 Det samme er ogs tilfelle med h re-apparatbrukere, og n r h reapparatbrukeren ikke kan g til den som snakker, s m vi bruke andre l sninger og da er mikrofoner koplet til teleslynge den mest universelt tilgjengelige l till en teleslinga den mest universellt tillg ngliga l om teleslyngeI de fleste nordiske land er det spesifiserte krav til teleslynge i publikumsarealer. Dette ut fra krav i internasjonal lovgivning om universell utforming. Universell utforming har som hovedm l redusere barrierer i samfunnet for de som har problemer med bevege seg, redusert h rsel eller syn eller andre handicap. regler for norge:I regelverket fra 1997 Plan-og byg-ningsloven og Byggteknisk forskrift (TEK97) var det krav til teleslynge i alle rom der det er montert h yttaleranlegg. Lovverket ble endret i 2010 med TEK10 hvor ordlyden er en annen, men i praksis er lovverket det samme, men noe strengere. I henhold til TEK10 er det byggeier som m bevise at det ikke er behov for teleslynge (eller tilsvarende) om dette ikke blir montert.

7 Diskriminerings- og likestillingsloven fra 2008 stiller ogs krav til universell virker en teleslynge?TELESLyNGEGUIDE9 Hvordan virker en teleslynge?En teleslynge er basert p de fysiske lover som sier at vi f r et magnetisk felt rundt en elektrisk leder n r det g r str m i kabelen (se figur 1). P figur 1 til venstre ser vi at en likestr m gjennom kabelen vil gi et mag-netfelt (B) som vist. Hvis vi kopler en mikrofon via en teleslyngeforsterker til lederen i stedet, vil vi f et magnetfelt (B) som varierer i takt med mikrofonsig-nalet. Dette svake magnetfeltet kan fanges opp av telespolen i h reapparatene n r de settes i T-stilling. Lar vi en kabel g rundt veggene i et rom og koplet til en egnet teleslynge-forsterker har vi en tr dl s lydoverf ring til de som er i rommet som har egnet mottaksutstyr. Et h reapparat satt i T-stilling er en mottaker for dette magnetfel-tet, og h reapparatbrukere vil h re mikrofonlyden klart og eller mT-stilling p h reapparater Magnetfeltet som en teleslynge lager, kan fanges opp av en liten spole i h reap-paratet.

8 Denne spolen kan ses p bildet. For aktivisere telespolen som er vist p bildet m programvelgeren p h reapparatet settes i T-stilling da kommer all lyd fra telespolen eller i MT-stilling da er b de mikrofonen p h reappa-ratet og telespolen aktive samtidig. Det er ikke tilfeldig at telespolen sitter i den retningen som den gj r p bil-det. For at telespolen skal fange opp magnetfeltet fra teleslyngen m den v re mest mulig vertikalt i rommet for gjengi lyden med riktig 1. Elektromagnetisk felt rundt en elektrisk leder. Kilde: WikipediaFigur 2. H reapparat med telespole. Her er dekselet gjennomsiktig s vi kan se selve telespolen som fanger opp lyden i teleslynge bra for alle h reapparatbrukere?Mange som har brukt teleslynge i alle r ville svare Ja p dette, men svaret er et veldig tydelig NEI. Vi har en stadig kende gruppe med h reapparatbrukere med pen propp i stedet for en st pt propp som er laget etter avtrykk av regangen, som ikke vil ha like stor nytte av teleslynge alene.

9 For mange vil dette v re vanskelig forst , men vi skal pr ve gi en forklaring. St pte propper stenger av all naturlig lyd inn til ret, og all lyden som kom-mer inn til trommehinnen, g r via h reapparatet og gjennom slangen inn til trommehinnen. Slik f r en h reapparatbruker med st pt propp hele frekvens-spekteret via h reapparatet, og ved sette h reapparatet i T-stilling for ta imot signal fra teleslyngen s f r en ogs inn hele frekvensspekteret. Med pen propp (eller RITE Receiver In The Ear) vil en utnytte den nor-male h rselen s langt det er mulig ved at den pne proppen slipper lyden inn gjennom regangen uten g gjennom h reapparatet, mens h reapparatet kun forsterker de frekvensene der det er h rselstap. Settes h reapparatet i T-stilling blir bare de samme frekvensene forsterket, noe som vil gi en ubalanse i lydbildet om ikke h reapparatbrukeren ogs f r inn den normale lyden fra et eksempel kan vi p neste side vise et audiogram med diskanttap der det er normal h rsel helt fra de dypeste basslydene og opp til mellom 1000 og 1500 Hz der h rselen faller bratt.

10 Dette er et h rselstap der en pen propp-l sning er optimal, ved at en utnytter den normale h rselen for de laveste frekvensene, mens h reapparatet gjengir fra 1000 til 1500 Hz og oppover. Men det samme vil ogs skje om h reapparatet settes i T-stilling. Om en bare h rer lydene fra 1000 til 1500 Hz og oppover vil tale h res ut som fuglekvitter og vil ikke gi noen taleforst else men bare v re 3. Her ser vi hvordan en st pt propp tetter regangen slik at all lyd g r via h 4. Her et h reapparat med pen propp som slipper lyden inn til tromme-hinnen p vanlig m te. Kilde: OticonTELESLyNGEGUIDE11 Hva skal vi s gj re for at det skal h res bra ut? Om vedkommende skal h re p et foredrag, s b r en sitte lengst foran for h re den som snakker s godt som mulig gjennom den pne proppen alts utnytte den normale h rselen i frekvensomr det under 1000 til 1500 Hz, og s la h reapparatet i T-stilling ta h nd om de h yere frekvensene.