Sosial ferdighetsopplæring for barn og ungdom

1 Vitenskap og psykologi24tidsskrift for norsk psykologforening 2011 48 24 28 FagartikkelTerje OgdenAtferdssenteret UnirandE-post ferdighetsoppl ring for barn og ungdomSosial ferdighetstrening er en tiltalende og etterspurt intervensjonsform. Utfordringene knytter seg s rlig til hvordan en kan sikre varighet og generalisering av l rte ferdigheter og vedvarende milj st tte for sosialt kompetent kompetanse best r av personlige ferdigheter og forutsetninger som gj r det mulig lykkes p det sosiale omr det. For eksempel definerer Weissberg og Green-berg (1998) Sosial kompetanse som barns kapasitet til integrere tenkning, f lelser og atferd for lykkes med sosiale oppgaver og utvikle seg positivt . Denne definisjo-nen framhever at barn m kunne regule-re b de tenkning, f lelser og atferd for kunne n sosiale m l p kort og lang sikt. Det inneb rer at de m kunne forst og analysere sosiale situasjoner, l se proble-mer, sette seg m l og forutse hvilke posi-tive og negative konsekvenser valgene kan f.

2 Videre handler det om motivasjon for gj re et godt inntrykk p andre og om kunne regulere f lelser som kan gripe forstyrrende inn i samhandlingen, for ek-sempel sinne eller angst. Og sist, men ikke minst handler det om mestre ferdighe-ter som gj r det mulig n sosiale m l som f innpass i jevnaldringsgruppen, skaffe seg venner eller overbevise sam-talepartnere. Gjennom hele oppveksten trenger barn og unge nye eller bedre or-ganiserte ferdigheter for mestre viktige utviklingsoppgaver. Med kende kompe-tanse blir barn bedre i stand til forst sine sosiale omgivelser slik at de kan p -virke dem eller tilpasse seg nye livssitua-sjoner. Sosial kompetanse kommer til ut-trykk som vennskap og Sosial aksept blant jevnaldrende og som positive relasjoner til ferdigheter er viktig for barn og unges integrering i jevnaldringsgrup-per, og for kunne mestre elevrollen og komme overens med voksne.

3 Tilegne seg Sosial kompetanse er viktig for Sosial inkludering i barnehager og skoler, og de som mislykkes blir ofte avvist eller over-sett. Barn som henvises til PP-tjenesten, barnevernstjenesten eller psykisk helse-vern, fungerer ofte d rligere sosialt enn sine jevnaldrende (Ogden, 1995). I tillegg til ha l revansker, utviklingshemning, atferdsproblemer eller psykiske vansker mangler de ofte aldersadekvate sosiale fer-digheter. Det kan skyldes at de ikke har l rt hvordan de skal etablere relasjoner til andre, eller at de har problemer med praktisere ferdighetene som relasjonene bygger p .KompetansedimensjonerSosiale ferdigheter er l rte, uttrykkes fri-villig og bidrar til sosialt kompetent ut-f ring av bestemte oppgaver. Kunnskap, ferdigheter og holdninger, inkludert mot-ivasjon, er de viktigste kompetansedi-mensjonene. Barn og unge trenger kunn-skap for handle kompetent, som n r de fors ker forst og tolke sosiale situasjo-ABSTRACTS ocial skills training for children and adolescentsSocial skills training is known to promote social functioning and adaptive behaviour in families, school and society for children and adolescents, as well as for children and adolescents with a broad range of problem behaviours.

4 Universal training programs are available, and there are also selective programs for children and adolescents who need more specific in-terventions in order to learn and practice interpersonal skills. Social skills training is an attractive and popular mode of inter-vention, but challenges related to main-tenance and generalization of skills and sustained environmental support for socially competent behaviour pose some : social skills; social competence; social skills training; social development of Vitenskap og Vitenskap og Ogden: Sosial ferdighetsoppl ringVitenskap og psykologitidsskrift for norsk psykologforening 2011 4826ner og andres reaksjoner. Ferdighetene kan v re kognitiv eller sosiale, der de kog-nitive kan omtales som de praktiske fer-dighetenes indre representasjon. Det kan dreie seg om interpersonlig probleml s-ning og om kunne ta andres l ringsteori skiller mellom innl ring og praktisering.

5 Ferdigheter kan l res gjennom undervisning og ob-servasjon av modeller, men det er f rst n r atferden er funksjonell, ettersp r-res og bekreftes, at den uttrykkes gjen-nom handling. Mens kunnskaps- og fer-dighetsdimensjonene handler om hva og hvordan , s fokuserer motivasjons-dimensjonen p n r og hvorfor barn er sosialt kompetente. Da spiller tidligere erfaringer, forventninger og attribusjoner en viktig rolle. Motivasjon og holdninger bidrar til styre oppmerksomheten, regu-lerer den enkeltes sosiale innsats og enga-sjement og p virker sannsynligheten for at ferdighetene tas i bruk. Noen ferdig-heter er generelle og lite omdiskuterte, s som etablere og vedlikeholde vennskap, overholde familiens og skolens normer og regler, l se konflikter og regulere ster-ke f lelser. Andre ferdigheter er mer et sp rsm l om normer for h flighet og om-gangsformer, som det kan v re ulike me-ninger om.

6 Overfor barn og unge fram-heves ofte Sosial ferdighetsoppl ring som en m te for l re seg hvordan en skaffer seg og holder p venner .Kriteriene for sosialt kompetent atferd varierer i noen grad med barns alder, hvor de oppholder seg, og hvem de samhand-ler med. Det stilles andre forventninger til barn enn til ungdom , og foreldre kan ha andre forventninger enn l rere, med-elever eller venner. Et relativt lavt samsvar mellom foreldres og l reres vurdering av sosiale ferdigheter er uttrykk for at det stilles ulike forventninger til barn og unge i ulike milj er , men henger ogs sammen med at de driver et sosialt vekselbruk og oppf rer seg annerledes hjemme enn p skolen (Ogden, 1995). Sosial kompetanse knyttes til normer og forventninger om sosialt verdsatt atferd i ulike milj er. En er med andre ord alltid kompetent i forhold til noen eller noe. Men det er ikke bare ferdighetsniv et som p virker hvor sosialt kompetent barn og unge oppfattes v re.

7 Andres forventninger og oppfatninger av deres sosiale kompetanse p virkes ogs av ikke-sosiale forhold som utseende og fy-sisk og skolefaglig ferdighetsoppl ringDet finnes to hovedtiln rminger til so-sial ferdighetsoppl ring: den Sosial -kog-nitive probleml sningstiln rmingen og den sosiale ferdighetstiln rmingen. Den Sosial -kognitive tiln rmingen har som m l-setting forbedre Sosial atferd gjennom opp ving av kognitivt baserte ferdighe-ter som p virker hvordan individet opp-fatter, koder og opplever verden (Kazdin, 2003). Det kan dreie seg om finne alter-native l sninger p sosiale problemer og analysere konsekvensene av ulike hand-lingsvalg. Gjennom tilegne seg kogni-tive ferdigheter kan barn og unge regu-lere egen atferd, men det legges mer vekt p tankeprosesser enn p observerbare ferdigheter. Ferdighetsbasert Sosial kompe-tanseoppl ring legger vekt p at barn og unge skal tilegne seg og praktisere non-verbale og verbale ferdigheter som bidrar til at de lykkes sosialt.

8 De l rer hvordan en etablerer kontakt og kommuniserer med andre, introduserer seg selv i grup-pesammenheng, roser andre eller hevder egne meninger p positive m ter. Ferdig-hetene l res gjennom undervisning, co-aching , diskusjon, rollespill og praktiske velser, men ogs gjennom observere og imitere modeller og gjennom bekreftelse av nsket atferd. L ring av ferdigheter er imidlertid ikke nok. Varige kompetanse-endringer forutsetter ogs endringer i so-sial-kognitive ferdigheter. Tiln rminge-ne er derfor ikke gjensidig utelukkende, og i nyere oppl ringsprogrammer kom-bineres de ofte. Vanligvis legges det st rst vekt p de praktiske ferdighetene i arbei-det med barn, mens kognitive ferdigheter f r bredere plass i programmer beregnet p f rste generasjonen av Sosial fer-dighetstrening hadde fokus p enkle ferdighetsomr der som interpersonlig probleml sning, selvhevdelse og programmer viste at det var mulig endre ferdigheter, men de p virket i li-ten grad deltakernes daglige sosiale fun-gering og tilpasning.

9 Den andre genera-sjonen av programmer hadde en bredere m lsetting, med oppl ring i flere og mer avanserte ferdigheter over lengre tid. Ny-ere programmer ( Gresham & Elli-ott, 2008 i neste avsnitt) kombinerer til-tak for fremme kompetanse med tiltak for forebygge problematferd, og kan an-vendes b de i behandling og forebygging. De knytter ferdighetstreningen n rme-re til barn og unges utviklingstrinn og tar mer hensyn til de ulike kontekstene som kompetansen skal anvendes i. Dette bre-dere perspektivet p den sosiale oppl rin-gen har f rt til at Sosial ferdighetstrening n oftere omtales som Sosial kompetan-seoppl er utviklet et stort antall opp-l ringsprogrammer for sosiale ferdig-heter og kompetanse, men de har flere fellestrekk. De vanligste innholdskom-ponentene er: 1) Sosial persepsjon, 2) per-spektivtaking og innlevelse, 3) effektiv probleml sning og 4) praktisering av so-sialt effektiv atferd.

10 Det f rste trinnet, so-sial persepsjon, legger vekt p at barn er oppmerksomme p og n yaktig fortolker og koder sosiale signaler ( cues ). Det an-dre trinnet handler om Sosial desentrering og empati, det vil si forst andres per-spektiv og kunne leve seg inn i deres situa-sjon. Det tredje trinnet handler om finne fram til effektive l sninger i sosiale pro-blem- eller konfliktsituasjoner, men ogs om vurdere hvilke konsekvenser hver av l sningene kan f , og forutse eventuelle hindringer eller negative reaksjoner. Det siste trinnet dreier seg om omsette so-siale beslutninger til effektiv atferd, som ta kontakt eller henvende seg til andre, kommunisere effektivt og uttrykke tiltro til egen kompetanse (Spence, 1995; 2003).Det st rste nedslagsfeltet for struk-turerte oppl ringsprogrammer har v rt barnehager og skoler. En rekke program-mer er oversatt og tilpasset til norske for-hold, blant annet Aggression Replace-ment Training (A RT, Goldstein), Steg for steg (Nasjonalforeningen for folke-helsen / Committee for Children), Du og jeg og vi to (Lamer), Dinosaurskolen (Webster-Stratton), og Kreativ problem-l sning i skolen (KREPS, Fabiano og Por-porino).