TEMAHEFTE - Regjeringen.no

1 TEMAHEFTEom bar ns medvirkningBerit BaeBrit Johanne Eide og Nina WingerAud Eli KristoffersenForord 5 PErsPEKTiv Er P BArNs MEdvirKNiNg i BArNEHAgE Av Berit Bae 6i. Hvordan forst begrepet medvirkning? 8ii . refleksjoner med utgangspunkt i noen artikler i FNs Barnekonvensjon (artikkel 12, 13,og 14) 11Om barns rett til uttrykke seg om forhold som ang r eget liv 12 Barns ytringsfrihet 15Om barns rett til tankefrihet (og samvittighets- og religionsfrihet) 20iii . oppf lging i praksisfeltet 24 Avslutning 25 Litteraturliste 26diLEMMAEr vEd BArNs MEdvirKNiNg Av B r i t J o h a n n e E i d e o g N i n a W i n g e r 28 Barns deltakelse voksnes forestillinger 30 Forestillinger om barn og barndom 30Om utforske tilv relsen sammen 32 Kompetente og bidragsytende barn 3 2 Medvirkning medbestemmelse og ansvar 33 Medvirkning for individet og/eller fellesskapet 35 Gjensidighet og avhengighet 36 Demokratisk l ring og medborgerskap 38 Medvirkning en mulighet for alle barn ?

2 39Om v re synlig 40 Innholdsfortegnelsesamarbeid med foreldrene 40 penhet, respekt og ansvarlighet 43 Medvirkning konsekvenser og forpliktelser 44 Barneperspektiv barns mange perspektiver 44Om respektere barn 45 Avslutning 49 Litteraturliste 50EN ForsKJELL soM M F rE TiL EN ForsKJELL - oM BArNs MEdvirKNiNg i PLANLEggiNgs- og vurdEri NgsArBEid ET a v A u d E l i K r i s t o f f e r s e n 52 Alle barn i barnehagen har rett til medvirkning 56 Planlegging dokumentasjon vurdering 57 Observasjon dokumentasjon pedagogisk dokumentasjon 58 Pedagogisk dokumentasjon viktig for det enkelte barnet og barnegruppen 6 1 Planlegging og medvirkning - ny form for planlegging 63 Barnas medvirkning i planlegging av barnehagens innhold 69rom for lek, - om organisering av dagen og barnegruppen 70 Organisering av barnegruppen 7 1 Det fysiske milj et inne og ute inkludert leker og annet materiale 7 1 Barnehagens rutiner og regler 74 Barnehagens valg av innhold 75 Barnas rolle i vurderingsarbeidet 75 Avslutning 77 Litteraturliste 7 9 Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver trer i kraft 1.

3 August 2006. For st tte barnehagenes arbeid med innf ring av planen, har Kunnskapsdepartementet f tt utarbeidet en serie temahefter. Temaheftene er ment som inspirasjon og grunnlag for refleksjon i arbeidet med ulike temaer knyttet til barnehagens innhold og oppgaver. Innholdet i temaheftene st r for forfatternes regning. Jeg takker samtlige forfattere og andre som har deltatt i arbeidet med heftene for innsatsen og samarbeidet, og nsker lykke til med et fortsatt godt arbeid med barnehagens innhold. ystein DjupedalKunnskapsministerForord Perspektiver p barns medvirkning i barnehage Fordi iverksettingen av 3 kan sies representere et pedagogisk nybrottsarbeid, synes det viktig bruke tid p utvikle tenkning om hvordan denne retten skal forst es i barnehagesammenheng. Parallelt m det reflekteres over metoder og praktiske tiltak for oppfylle bestemmelsene. Bare gjennom refleksjon og diskusjon kan det skapes en solid kunnskapsbasis og nyansert forst else, som etter hvert omsettes i en praksis tilpasset den lokale med denne artikkelen er presentere tenkning som er relevant for dr fte barns rett til medvirkning.

4 Det reflekteres over hvordan denne rettigheten kan forankres i FNs Barnekonvensjon. Innholdet viser til fagkunnskap som kan brukes som grunnlag for videre lesning og dr ftinger. Det er lagt vekt p belyse problematikken fra ulike perspektiv, peke p fallgruver og reise sp rsm l. H pet er at artikkelen vil utfordre f rskolel rerne som faglige ledere til sette seg inn i og bruke ny kunnskap som grunnlag for faglig diskusjon og utvikling for alle i barnehagen. Berit BaeNorge har gitt sin tilslutning til FNs Barnekonvensjon, og den ble inkorporert i norsk lovgivning i 2003. Da barnehageloven ble revidert av Stortinget i 200 , kom det inn en ny bestemmelse som er gjort gjeldende fra 1. januar 200 . Den er formulert slik: 3 Barns rett til medvirkningBarn i barnehagen har rett til gi uttrykk for sitt syn p barnehagens daglige virksomhet. barn skal jevnlig f mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet.

5 Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. i. Hvordan forst begrepet medvirkning? Som jeg skal komme inn p etter hvert, er det er fruktbart g til FNs Barnekonvensjon for utdype forst elsen av barns rett til medvirkning. Uten kjennskap til prinsippene som 3 er forankret i, kan det v re lett forenkle forst elsen og implementeringen av bestemmelsen. Men la meg begynne med reflektere over hvordan man kan oppfatte medvirkning brukes i dagligtalen med forskjellige nyanser. I Norsk synonymordbok st r det f lgende under medvirkning: Assistere, bidra, delta, gj re sitt, ha en finger med, hjelpe, influere, spille inn, spille en rolle; opptre, spille (Norske Synonymer bl ordbok, 2002). Alle disse synonymene peker mot deltagelse i en eller annen variant, uten at en har det fulle ansvaret alene. Ved oversettelse til engelsk brukes ord som assistance, cooperation, participation.

6 Hvis vi g r til selve ordet medvirkning, kan vi si at forstavelsen med leder oppmerksomheten mot at det er sammen med noen andre eller i et fellesskap. Ved legge vekt p virkningsaspektet kan begrepet forst es som gj re noe sammen som f rer til noe; at man er med p virke at noe skjer, kjenner at egen deltagelse bidrar til endring. En m te oppfatte barns rett til medvirkning er si at hvert barn har rett til erfare at deres stemme blir tatt p alvor og har virkning i st r s dette i forhold til begrepet medbestemmelse. En m te forst medbestemmelse er at medbestemmelse handler om delta i beslutnings-prosesser, v re med bestemme over hva som skal skje og hvordan det skal gj res (Seland 2004, s. 18). I denne forst elsen ledes oppmerksomheten b de mot direkte innflytelse og indirekte gjennom bli lyttet til i forkant av beslut-ningsprosesser (Seland 2004, s19). I sammenligning kan begrepet medvirkning oppfattes mer generelt, forst es som romme mer.

7 En vid forst else inkluderer barns rett til f st tte i uttrykke seg, bli synlig og ha en virkning i sosial sammenheng. Det handler alts om gi barn et rom b de i fysisk og psykisk forstand for uttrykke seg og virke/handle sammen med andre. En slik fortolkning vil inkludere deltagelse i beslutningsprosesser; medbestemmelse vil inng som en del av medvirkning. Avhengig av hva man legger i begrepene kan det f re til ulike problemer i praksis. En vid oppfatning av medvirkning kan lett bli vag og uforpliktende for de voksne i barnehagen. Personalet kan p berope seg at de jobber generelt med holdninger om se og verdsette barn , og ta det mer eller mindre for gitt at de greier f fram og f lge opp barns uttrykk. Eller de kan si at de lar barn uttrykke seg, men bestemmelsen tar de selv. Det st r imidlertid i loven at barn skal ha mulighet til v re aktiv i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet.

8 Dette inneb rer en forpliktelse til f fram barns synspunkt, og til la det de uttrykker f konsekvenser for det pedagogiske arbeidet. Derfor er man i noen grad n dt til formalisere og systematisere hvordan man innhenter barns syns-punkt. N r barna gjennom intervju eller andre metoder innbys til uttale seg om livet i barnehagen, m de voksne forholde seg til det barna bringer fram. Som det blir tatt opp senere, er det ogs problemer knyttet til en ensidig eller unyansert vektlegging p barns medbestemmelse. Eksempelvis kan barn bli tvunget til bestemme n r de er ubestemte, og dermed f liten plass til uttrykke usikkerhet; eller de kan bli stilt til ansvar for ting de har valgt/besluttet, konsekvenser som ligger utenfor deres oversikt (se Eide og Wingers artikkel i dette heftet). Dette bare for antyde at ensidige fortolkninger av begrepene medbestemmelse og medvirkning begge har sine andre nordiske landene bygger ogs p FNs Barnekonvensjon, og det kan v re interessant sammenligne hvordan prinsippene er nedfelt i planer for virksomheten i for eksempel Danmark og Sverige.

9 I Danmark har man over-latt til kommunalt niv lage mer detaljerte retningslinjer for det pedagogiske innholdet. Sammenlignet med Norge og Sverige har Danmark mindre utdypende bestemmelser p nasjonalt niv . Men i den danske loven som regulerer barne-hagevirksomhet ( Lov om social service- kp. 4 Dagtilbud til b rn ) sies det: Dagtilbudene skal give b rn mulighet for medbestemmelse og medansvar og som led heri bidrage til at utvikle b rns selvstendighet og evner til at indg i for-pliktende f llesskaber ( 8 ). Begreper som medbestemmelse og medansvar brukes, og de forst es som et ledd i utvikling av b de selvstendighet og evne til inng i forpliktende Sverige finnes en nasjonal l replan som er forpliktende for all f rskole/barnehagevirksomhet, nemlig L roplan f r f rskolan av 1998 (Lpf 98). Her benyttes formuleringen barns inflytande . Dette er behandlet som et eget avsnitt og har f tt relativt stor plass (ca.)

10 En side) innenfor en meget kort plan (til sammen 10 sider). I denne planen begrunnes barns innflytelse som en del av oppdragelse til demokrati, og det sies at Barns sociala utveckling f rutsetter att de allt efter f rm ga f r ta ansvar f r sina egna handlingar och f r milj en i f rskolan . Det er interessant se at avsnittet om barns inflytande er bygget opp med m lformuleringer rettet mot enkeltbarn og for hva personalet skal bidra med i retning m loppn else. Dette kan innby til en didaktisk tenkning hvor arbeidet med barns innflytelse blir et fagomr de p linje med andre. P dette punktet er den norske rammeplanen forskjellig i og med at avsnittet om medvirkning ( ) er mer generelt formulert, og ikke innbyr til oppdeling i m l og metoder. Samtidig p pekes det at barns medvirkning skal integreres i arbeidet med fagomr dene i den svenske l replanen brukes formuleringer som hjelpe barn i uttrykke tanker, hensikter, ta ansvar og ta del i beslutninger.