TEMAHEFTE - Regjeringen.no

1 TEMAHEFTEom samisk kulturi bar nehagenRandi Juuso og Inga Margrethe Eira Bj r nForord 5 Innledning 5 Lovgrunnlag 6 Samer i Norge urbefolkning 8 Tidslinje 10 Levesett f r og n 11 Sametingets opprettelse 11 Samisk barndom/barneoppdragelse 12 Spr k 14 Fortellerkunst og muntlig fortellertradisjon 16 kultur og kulturelementer 19 Musikk 20 Teater og film 20 Media 21 Duodji 21 Billedkunst 22 Samiske matskikker 22 Slektskap 24 Navn 24 Religion og tro 25N ringer 25 InnholdsfortegnelseBarnehagenes arbeid med samisk kultur 28 Samisk spr k 28 Natur 33 Duodji/samisk husflid 34 Samiske klestradisjoner 35 Samefolkets dag 35 Det Samiske flagget 36 Bli kjent med joik og samisk musikk 37 Bli kjent med samiske n ringer 38 Litteraturliste 40 Vedlegg 41 Samiske barnesanger 44 Rim og regler 45 Matoppskrifter 46 Dialektkart 4745Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver trer i kraft 1.

2 August 2006. For st tte barnehagenes arbeid med innf ring av planen, har Kunnskapsdepartementet f tt utarbeidet en serie temahefter. Temaheftene er ment som inspirasjon og grunnlag for refleksjon i arbeidet med ulike temaer knyttet til barnehagens innhold og oppgaver. Innholdet i temaheftene st r for forfatternes regning. Jeg takker samtlige forfattere og andre som har deltatt i arbeidet med heftene for innsatsen og samarbeidet, og nsker lykke til med et fortsatt godt arbeid med barnehagens innhold. ystein DjupedalKunnskapsministerForordInnlednin gI den nye rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver heter det i fag-omr det N rmilj og samfunn: Gjennom arbeid med omr det n rmilj og samfunn skal barnehagen bidra til at barna blir kjent med at samene er Norges urbefolkning og f r kjennskap til deler av samisk kultur og hverdagsliv.

3 Dette vil kunne bidra til at alle barn i Norge som er innom barnehagen i l pet av sm barnsalderen, vil kunne f informasjon om samer. Samtidig fordrer det at de ansatte i barnehagen kan finne frem til relevant stoff om samer. N r det er uttrykt at barna skal ha kjennskap til , er det ikke definert n rmere hva og hvor mye. Den enkelte barnehage m selv vurdere omfang av dette temaet. Like naturlig kan det v re ha momenter om samer i ulike temaer. N r barnehagen har tema som ber rer natur, mat, kl r, musikk, forming osv., kan elementer fra samisk kultur inng i dette. Dette temaheftet er ment som hjelp for alle som arbeider med samiske barn og samiske tema i barnehagen, og som ikke har inng ende kjennskap til samiske spr k og kultur og samiske har en l remiddelsentral og et spesialbibliotek som har oversikt over samisk litteratur, film og musikk og kan v re behjelpelig med forslag om dette.

4 P Sametingets nettsider og samisk l ringsnett er det en del faktastoff som barnehagene kan ha nytte av i forbindelse med temaarbeid. I tillegg kan Sametingets konsulenter svare p henvendelser fra barnehager. Takk til Solveig Oskal, Trond Einar Persen og Toril Rushfeldt Hansen for nyttige kommentarer!6 LovgrunnlagI 1989 kom lov om Sametinget og andre samiske forhold (sameloven). Lovens form l er legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe i Norge kan sikre og utvikle sitt spr k, sin kultur og sitt samfunnsliv. Sameloven 3c Spr kregler, regulerer bruken av samisk spr k i de kommuner som ligger innenfor lovens forvaltningsomr de. Det er i dag sju kommuner som betegnes som forvaltningsomr de for samisk spr klov.

5 Norge ratifiserte i 1991 FNs konvensjon om barnets rettigheter (barne- konvensjonen). I konvensjonen er ulike rettighetsbestemmelser som ber rer barn nedfelt. Artikkel c sier : Partene er enige om at barnets utdanning skal ta sikte p utvikle respekt for dets egen kulturelle identitet, spr k og verdier . I Artikkel 30 sies det: I land hvor det finnes etniske, religi se eller spr klige minoriteter eller urbefolkning, skal et barn som tilh rer en slik minoritet eller urbefolkning, ikke nektes retten til sammen med andre medlemmer av sin gruppe nyte godt av sin kultur , bekjenne seg til og ut ve sin religion eller til bruke sitt eget spr k. ILO konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter av 1966 er ogs sentrale i forhold til samiske rettigheter.

6 Urfolk Samer betegnes som urfolk. ILO-konvensjonen definerer urbefolkning slik: Folk i selvstendige stater som er ansett som opprinnelige fordi de nedstammer fra de folk som bebodde landet eller en geografisk region som landet h rer til da erobringen eller koloniseringen fant sted eller da n v rende statsgrenser ble Grunnloven 110 ble i 1988 endret slik at samer som landets urbefolkning skulle oppn samme rettigheter som landets befolkning for vrig. Grunnloven 110A sier at Det paaligger Statens Myndigheter at l gge Forholdene til Rette for at den samiske Folkegruppe kan sikre og utvikle sit Sprog, sin kultur og sit Samfundsliv. 7fastlagt, og som - uansett deres rettslige stilling - har beholdt alle eller noen av sine egne sosiale, konomiske, kulturelle og politiske institusjoner.

7 Lov om barnehager, som tr dte i kraft 1. januar 2006, har to bestemmelser som spesielt ber rer samiske barn. Paragraf 2 Innhold sier at Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsniv , kj nn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns spr k og kultur . Paragraf 8 sier: Kommunen har ansvaret for at barnehagetilbudet til samiske barn i samiske distrikt bygger p samisk spr k og kultur . I vrige kommuner skal forholdene legges til rette for at samiske barn kan sikre og utvikle sitt spr k og sin kultur . Oppl ringsloven 6 - 1 gir alle i grunnskolealder i samiske distrikt rett til oppl ring i og p samisk. Utenfor samiske distrikt har minst ti elever i en kom-mune rett til slik oppl ring s lenge det er minst seks elever i gruppa.

8 If lge samme lov kan en kommune gi forskrifter om at alle i grunnskolealder i samiske distrikt skal ha oppl ring i samisk. Utenfor samiske distrikt har samer i grunn-skolealder rett til oppl ring i samisk. Samer i videreg ende oppl ring har rett til oppl ring i samisk. Oppl ringsloven definerer ogs hva en same er, hva samisk er og hva samisk distrikt er: same: person som kan skrivast inn i samemanntalet, jf. 2-6 i lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold (samelova), og barn av dei som kan skrivast inn samisk: nordsamisk, s rsamisk eller lulesamisk samisk distrikt: 1) det samiske forvaltningsomr det etter 3-1 i samelova, 2) andre kommunar eller delar av kommunar etter forskrifter gitt av Kongen i statsr d etter at Sametinget og dei kommunane og fylkeskommunane sp rsm let gjeld, har f tt uttale seg.

9 Som vi ser her, har samer som urfolk noen rettigheter som er knyttet til det v re urfolk, mens andre rettigheter er som for alle deler av befolkningen. Men s lenge det ikke er en selvf lge at man kan snakke samisk eller f barnehage- tilbud og annet oppl ringstilbud p samisk, kan man ikke si at samisktalende og norsktalende har de samme rettigheter i I NORGE urbefolkning9 I Norge regnes tradisjonelle samiske bosetningsomr der fra Finnmark i nord til Hedmark i s r. Samer bor b de i innlandet og p kysten. Fra 1900-tallet har ogs mange samer flyttet til byene og st rre sentre som ikke tradisjonelt kan betegnes som ansl s at det bor ca. 40 000 samer i Norge. De fleste samer bor i det som betegnes som forvaltningsomr det for samisk spr klov.

10 Dette er kommunene Kautokeino, Karasjok, Tana, Porsanger og Nesseby i Finnmark, K fjord i Troms og Tysfjord i Nordland fylke. Med forvaltningsomr de menes en kommune eller et omr de som skal f lge bestemmelsene i samisk spr klov. Dette inneb rer blant annet at man kan forvente f henvende seg til offentlige organer og institusjoner p samisk, og at man kan forvente f svar p samisk. Man skal kunne klare seg med bare samisk for eksempel p kommuneniv . Samene er ett folk som bor i fire nasjonalstater. Fordi samene er den folkegruppen som har bodd lengst i dette omr det, er samer anerkjent som Norges urbefolkning. Norge har ratifisert ILO konvensjon nr. 169 om historie er blitt nedtegnet av andre enn samer selv.