Veileder - Regjeringen.no

1 VeilederE S-avtalens regler om offentlig st tte Hovedprinsipper i reglene om offentlig st tte Det offentliges mange roller som st ttegiver E S-avtalen og reglene om offentlig st tte Skjematisk oversikt over handlingsrommet for gi offentlig st tte Rettskildene 14 E S-avtalens regler om statsst tte 14 Rettsregler som tolker statsst ttebestemmelsene 14 Retningslinjer p statsst tteomr det 15 Regler om ESAs saksbehandling 15 Forvaltningspraksis og rettspraksis Bruksanvisning og oversikt over strukturen i denne veilederen F r st ttemottaker en konomisk fordel? Stammer st tten fra offentlige midler? Er st ttemottaker et foretak som driver konomisk aktivitet? Favoriserer tiltaket enkelte foretak? Kan st tten vri konkurransen? P virker st tten samhandelen i E S-omr det? 29 Innledning side 8 Hva er offentlig st tte iht.

2 E S-avtalen artikkel 61(1)? side 18 InnholdForord av Rigmor Aasrud Generelt om markedsinvestortesten 32 Hva er markedsinvestortesten? 32 Et utdrag av vurderingstemaene under markeds-investortesten 33 Anvendelse av markedsinvestortesten i ulike typetilfeller 35 Kortsiktig eksportkredittforsikring Spesielt om salg av offentlig eiendom 42 ESAs retningslinjer om salg av offentlig eiendom 42 Salg som ikke f lger noen av de to prosedyrene 45 Offentlig st tte til fotballklubber 47 Det offentliges salg av kraft Offentlig finansiert infrastruktur 48 Det offentlige som markedsakt r side Hva er kryssubsidiering? Hvordan unng ulovlig kryssubsidiering? Oversikt over kryssubsidiering Handlingsrom for lovlig st tte Viktige begreper 59 St tteordning eller enkelttildeling av st tte 60 St tteberettigede kostnader 60 St tteintensitet 61 St ttetak 61 Kumulasjon 61 Balansetesten 62 Insentiveffekt 63 Referanserente 64 Forskjellen p driftsst tte og investeringsst tte 64 Det regionale virkeomr det Oversikt over tillatt st tte 65 E S-avtalen artikkel 61 (2) og (3) 66 Regelverk som utdyper unntakene Ulike regelverk ulike prosedyrer Beregning av st ttebel p 69 Kryssubsidiering side 52 Tiltaket inneb rer st tte.

3 Handlingsrom og begrepsbruk side 585 INNHOLD64 Regelverk som tillater st tte i tr d med E S-avtalen side Bagatellmessig st tte Det alminnelige gruppeunntaket St tte til sm og mellomstore bedrifter (SMB) St tte til oppl ring 81 Det alminnelige gruppeunntaket 81 Retningslinjer for st tte til oppl ring St tte til sysselsetting 83 Det alminnelige gruppeunntaket 83 Retningslinjer for st tte til sysselsetting Regionalst tte 85 Retningslinjene for regionalst tte 85 S rskilte regler og notifikasjonsplikt for store regionale investeringsprosjekter 88 Det alminnelige gruppeunntaket St tte til forskning og utvikling og innovasjon (FoUoI) 91 Retningslinjene for st tte til forskning og utvikling og innovasjon (FoUoI) 91 Det alminnelige gruppeunntaket St tte til milj tiltak 97 Grunnregler for milj st tte 97 Milj retningslinjene 97 Det alminnelige gruppeunntaket Offentlig st tte i form av risikokapital til sm og mellomstore bedrifter 105 Det alminnelige gruppeunntaket risikokapital til SMB gjennom investeringsfond 106 ESAs retningslinjer risikokapital ogs til andre form l Krise- og omstruktureringsst tte til foretak i vanskeligheter Offentlig st tte etter finanskrisen i 2008/2009 Tjenester av allmenn konomisk betydning 115 Hva utgj r en tjeneste av allmenn konomisk betydning?

4 115 N r faller kompensasjon for offentlig tjenesteyting utenfor forbudet mot offentlig st tte? 119 Lovlig kompensasjon for offentlig tjenesteyting som inneb rer st tte Sektorspesifikke regler Oppsummering n r og hvordan skal ESA informeres? ESAs gransking av eksisterende st tte, ulovlig st tte og misbruk av st tte Klagemuligheter ved ulovlig st tte Tilbakebetaling av ulovlig st tte Norske myndigheter E S-organer EU-myndigheter Hjemmesider for regelverk mv. 154H ndheving av regelverket om offentlig st tte side 142 Eksisterende nasjonale virkemidler side Plikten til notifisere ny st tte til ESA 132 Iverksettelsesforbudet 132 Hva er omfattet av meldeplikten for ny st tte? Saksgangen ved notifikasjon av ny st tte Skjematisk oversikt over saksgangen ved notifikasjon av ny st tte Praktiske r d til st ttegivere som vil notifisere ny st tte Forholdet til bevilgningsreglementet og reglement for konomistyring i staten 141 Notifikasjon av ny st tte side 132 rlig rapportering av offentlig st tte til EFTAs overv kningsorgan (ESA) side 151 Nyttige kontakter og lenker side 15278910115 INNHOLDV edlegg I: Lov om offentlig st tte 156 Vedlegg II: Forskrifter om offentlig st tte 159 Vedlegg III: Kart og oversikt over fylker og kommuner som er omfattet av virkeomr det for de distriktspolitiske virkemidlene 163 Vedlegg IV.

5 Kart og oversikt over soner og satser for differensiert arbeidsgiveravgift 2007-2013 166 Vedlegg side 156126 INNHOLDE S-avtalen setter skranker for mulighetene norske myndigheter har til gi st tte til n ringsvirksomhet. Regelverket om offentlig st tte er under rask utvikling og f r stadig st rre gjennomslag b de i Europa og i Norge. For unng un dvendige for-sinkelser av planlagte st ttetiltak, er det viktig med kt kunnskap om regelverket. Politikere og administrasjonen m tidlig stille sp rsm let om en planlagt st tte-tildeling er omfattet av regelverket om offentlig st tte, og i s fall, hvilke muligheter og begrensninger som finnes. Jeg h per at denne oppdaterte veilederen kan vise hvordan det politiske handlingsrommet til Norge har kt og samtidig at veilederen kan v re til praktisk nytte i det daglige arbeidet til for valtningen.

6 Veileder til E S-avtalens regler om offentlig st tte ble f rste gang utgitt h sten 2007. Tilbakemeldingene tyder p at veilederen har v rt et viktig verkt y for gj re regelverket om offentlig st tte kjent og ke den alminnelige kunnskapen om regelverket. For at veilederen skal fortsette v re et effektivt verkt y for b de kommunene og statlige styresmakter, er det p tide med en oppdatering. Siden 2007 har det kommet mye nytt regelverk og praksis. Eksempler er det alminne-lige gruppeunntaket av 6. august 2008 og milj retningslinjene av 16. juli 2008 som begge tillater offentlig st tte i en rekke situasjoner. EFTAs over v kningsorgan (ESA) retter stor del av sin oppmerksomhet mot kom-munale saker. Veilederen gir blant annet en oversiktlig bruker veiledning p hvor-dan kommunalt eiendomssalg kan skje i overensstemmelse med regelverket slik at kommunene unng r de negative f lgene og den negative oppmerksomheten et brudd p st tteregelverket inneb rer.

7 Hensikten med veilederen er imidlertid ikke bare peke p E S-rettslige begrens-ninger, men ogs vise hvilke muligheter st tteregelverket gir. kt kunnskap om hvor grensene g r og hvordan en kan oppn politiske m l innenfor det reglene tillater, vil f re til f rre klagesaker til ESA og raskere behandling av de saker som m til ESA. Videre har ESA vedtatt nye retningslinjer om best practice for kontrollprosedyrer. Disse retningslinjene gir Norge st rre muligheter til finne frem til gode l sninger i samarbeid med ESA f r formell notifikasjon (melding om statsst tte) sendes. Til sist vil jeg oppfordre st ttegivere til legge inn nok tid for utarbeide og behandle en eventuell notifikasjon hos ESA. Veilederen inneholder en god frem-stilling av prosessen med ESA som gj r det mulig for st ttegiver legge opp til en realistisk tids- og handlingsplan. Oslo, desember 2010 Rigmor AasrudFornyings-, administrasjons- og kirkeministerForordVedlegg I: Lov om offentlig st tte 156 Vedlegg II: Forskrifter om offentlig st tte 159 Vedlegg III: Kart og oversikt over fylker og kommuner som er omfattet av virkeomr det for de distriktspolitiske virkemidlene 163 Vedlegg IV: Kart og oversikt over soner og satser for differensiert arbeidsgiveravgift 2007-2013 Hovedprinsipper i reglene om offentlig st tteE S-avtalen artikkel 61 forbyr som hovedregel of fentlig st tte til n ringslivet.

8 For-budet retter seg mot offentlige tiltak som gir konomiske fordeler til bestemte bedrifter, grupper av bedrifter, visse sektorer eller geografiske omr der (selektive st ttetiltak). E S-avtalens bestemmelser om offentlig st tte danner viktige rammer for n ringsvirksomhet. Regelverket angir begrensninger, men ogs handlings-rommet for det offentlige som st som er of fentlig st tte i henhold til E S-avtalen tolkes vidt. Forbudet omfatter mange typer offentlige tiltak som gir direkte eller indirekte konomiske fordeler for bedrifter. Forbudet mot offentlig st tte er ikke absolutt. Det er gitt en rekke unntak fra det generelle forbudet mot of fentlig st tte gjennom ulike regelverk som nedfeller betingelser for n r ulike st ttetiltak kan v re forenlig med E S-avtalen. Et tiltak som inneb rer offentlig st tte i henhold til E S-avtalen kan dermed godkjennes, men st ttegiver m notifisere st tten til EFTAs overv kningsorgan (ESA).

9 Videre m ESA godkjenne st ttetiltaket f r det kan iverksettes (iverksettel-ses-forbud). Notifikasjonsforpliktelsen og iverksettelsesforbudet gjelder imidlertid ikke for st ttetiltak som er omfattet av det s kalte alminnelige gruppeunntaket. I gruppeunntaket er visse typer st tte forh ndsgodkjent og ansett som forenlige med E offentlig st tteBegrepene offentlig st tte og statsst tte brukes om hverandre. Begrepene brukes s rlig i to betydninger. I vanlig spr kbruk sier man offentlig st tte/statsst tte om enhver type konomisk bistand fra det offentlige. Dette kan v re direkte subsidier til bedrifter, avgiftslettelser for enkelte sektorer, men ogs konomisk hjelp til enkeltpersoner (trygd, stipend mv.), overf ringer til ideelle organisa-sjoner som ikke driver konomisk virksomhet mv. Bruken av begrepet er da l srevet fra reglene om st tte i E S-avtalen.

10 I juridisk forstand brukes begrepet offentlig st tte/statsst tte om tiltak som faller inn under E S-avtalen artikkel 61 (1) og som i utgangspunktet er forbudt. Begrepet offentlig st tte i denne forstand retter seg mot tilfeller der offentlige myndigheter, ved bruk av statsmidler, gir enkelte foretak en konomisk fordel, og dette truer med vri konkurransen og p virke samhandelen. St ttegiver m ha en legitim grunn for kunne tildele slik st tte. Det er p denne m ten vi bruker begrepet offentlig st tte/statsst tte i denne veilederen. Det offentliges mange roller som st ttegiverDirekte subsidierDet offentliges rolle som st ttegiver er mest synlig der offentlige myndigheter gir direkte subsidier til n ringslivet. Det kan for eksempel v re direkte st tte til sm og mellomstore bedrifter for stimulere til kt forskning og utvikling.