Språktrening i det daglige liv - karlstadmodellen.se

1 Kirstin Bergem Wenche Rognlid Kirstin Bergem er og ansatt som r dgiver ved S rlandet kompetansesenter, landsdekkende avdeling for tidlig stimulering i Kristiansand. Wenche Rognlid er spesialpedagog og ansatt som f rstekonsulent ved Nordnorsk kompetansesenter i Alta. Spr ktrening i det daglige liv Karlstadmodellen en modell og ikke en metode Innledning Det har i flere r v rt vist stor interesse for Karlstadmodellen i spesialpedagogiske milj er i Norge. Nordnorsk kompetansesenter og S rlandet kompetansesenter har siden midten av 90 - tallet bygget opp kompetanse og erfaring omkring modellen. Gjennom dette arbeidet er det utviklet nettverksmodeller b de p individ- og systemniv . Etter hvert har andre fagmilj er som Spesialpedagogisk senter i Bod , Torshov kompetansesenter og verby kompetansesenter bidratt sterkt med egne nettverksmodeller.

2 Vi skriver artikkelen i den hensikt beskrive selve modellen og id en bak. Det er v rt nske at artikkelen vil gi leseren et innblikk i modellen og f lyst til pr ve ut modellen i egen praksis. Hovedpersonen bak utviklingen av Karlstadmodellen er Ir ne Johnsson, professor i spesialpedagogikk og fonetikk og faglig ansvarlig for spesialpedagogikkstudiet ved Karlstad universitet i Sverige. Hun er ogs forskningsleder for forskergruppen Handikap och Spr k ved samme sted. Filosofi Det understrekes at Karlstadmodellen er en tankemodell omkring spr kstimulering som bygger p . forsknings-, utviklingsarbeid og erfaring med barn med store innl rningsvansker. Modellen presenterer en id om hvordan en kan omsette forskning til praktisk spesialpedagogisk arbeid.

3 Dette arbeidet har p g tt siden begynnelsen p 80 - tallet. Modellen er praksisrelatert og basert p forskning omkring vanlige barns spr kutvikling og forskning og erfaring omkring barn med store spr k- og kommunikasjonsvansker. Modellen er utviklet innenfor tre integrerte deler som best r av forskning, praktiske og didaktiske konsekvenser og kunnskapsspredning. Modellen kan tilpasses og anvendes overfor barn, unge og voksne med ulike typer spr k- og kommunikasjonsvansker. Vi ser en kende tendens til at mange mennesker lever i et spr klig utenforskap . Mange deler ikke den spr klige koden med oss andre, og dette gjelder b de sm barn, ungdom og voksne. N r vi arbeider med spr klig stimulering, viser vi at vi ikke uten videre godtar eller aksepterer dette.

4 Livskvalitet er en overordnet m lsetting. Begrepet kvalitet kan inneb re ulike ting for ulike mennesker, men ofte fremholdes muligheten til utvikling og kontroll av eget liv, selvstendighet og sosialt fellesskap som viktige faktorer. I dette perspektivet har den som har et velutviklet og funksjonelt spr k en fordel fremfor den som har spr k- og talevansker. Tankemodellen bygger p et humanistisk menneskesyn der synet p utvikling kan deles inn i tre grunntanker. Den f rste forholder seg til ulikheten mellom mennesker. Vi erkjenner at nettopp den st rste likheten mellom mennesker er at vi er ulike og at likeverd baseres p ulikhet. Den andre er rettferdighet. Vi har behov for kunne leve et rimelig godt liv.

5 Noen beh ver andres st tte for kunne dette, b de n r det gjelder materiell st tte fra samfunnet og mental og praktisk st tte fra medmennesker. Den tredje grunntanken i en humanistisk forst else av mennesket er solidaritet. Vi innser at vi alle er gjensidig avhengige av hverandre. Samtidig innser vi at bristende solidaritet forekommer, og at noen mennesker derfor ber ves sine muligheter til f leve et fullverdig liv. Empowerment er et prinsipp i denne tankemodellen. Enpowerment som begrep er vanskelig oversette fordi betydningen omfatter mer enn vi kan beskrive med ett ord. Det handler om gi kunnskap til den som trenger det n r det trenger det, med tanke p at kunnskap kan sette et menneske i stand til f makt over seg selv og sitt eget liv (Dunst ).

6 Likedan vil kunnskap kunne bidra til styrke og myndiggj re en familie n r den skal ta avgj relser som gjelder barnet deres. Vi erkjenner at foreldre m st sentralt i arbeidet med gi barnet best mulig utviklingsbetingelser. Det betyr ta foreldre p alvor ved gi autoritet til deres opplevelser og erfaringer. Ved anerkjenne foreldre som en ressurs og som eksperter p egne barn, legges det til rette for skape en felles forst else mellom foreldre og fagfolk. Den tause kunnskapen hentes fram, belyses, og f rer til en utveksling av erfaringer og kunnskap. Barnet i fokus Spr ktreningen er satt i et helhetsperspektiv, der fremfor alt, barnets egenaktivitet og initiativ vektlegges. Barnet skal aldri v re passiv mottaker eller tilskuer, men skal gj re egne erfaringer.

7 Modellens utforming forklares ut fra den oppfatning om at viljen eller motivasjonen er selve drivkraften for at l ring skal skje. Lek og motivasjon er sentrale momenter i dette arbeidet. Treningen skal fremfor alt oppleves lystbetont. Spr k og kommunikasjonsferdigheter utvikles som en integrert del av barnets totale utvikling. Modellen forholder seg til nyere relasjonistiske teorier hvor en erkjenner at barnet l rer gjennom samspill med andre, og at mening skapes i en sosial sammenheng. Barn med utviklingshemming trenger i like stor grad som andre barn en god tilpassing og balanse mellom indre forutsetninger og ytre stimulering fra milj et rundt. Barn med utviklingshemming trenger imidlertid m tes p en annen m te fordi de indre forutsetningene kan v re annerledes.

8 Det er av overordnet betydning at modellen tilpasses og tilrettelegges til hvert enkelt barn. Det er barnets forutsetninger, interesser og behov som til en hver tid skal v re styrende for det tilbudet barnet f r. N r spr k og kommunikasjonsutvikling sees p som en integrert del av barnets vrige utvikling, betyr det at spr kutviklingen er avhengig av andre utviklingsomr der hos barnet, som motorisk-, perseptuell,- kognitiv-, emosjonell- og sosial utvikling. Alle omr dene p virker hverandre gjensidig og i interaksjon med milj et rundt barnet (Bronfenbrenner 1979). Overordnet teoriene ligger en ideologi om at alle har rett til kommunisere, til bli forst tt og til forst . andre, til f utrykke sine tanker og f lelser og til v re deltaker i ulike sosiale sammenhenger.

9 Med kommunikativ evne i et kommunikativt milj vil en oppleve ha innflytelse og bli sett og h rt av andre. Betydningen av n rmilj ets deltagelse Barn er ulike og lever i ulike milj . Forslag til praksis, progresjon og struktur m derfor tilpasses det enkelte barn. Det vektlegges at spr ktreningen i tillegg til den strukturerte nyinnl ringen inng r som en naturlig del av de daglige aktivitetene i hjemmet, barnehagen eller p skolen. Spr ktreningen kan settes inn i Bronfenbrenners (1979) systemtenking og kologiske utviklingssyn der han sier at det foreg r en kontinuerlig og gjensidig tilpasning mellom mennesket i utvikling og det foranderlige milj et som omgir det. Bronfenbrenner beskriver verden ut fra en inndeling i fire systemer, mikro-, meso-, ekso,- og makrosystemet.

10 De to innerst systemene, mikro- og mesoniv ene, representerer viktige og n re arenaer for barnet. Vi tenker oss da at den strukturelle delen av treningen, nyinnl ringen, foreg r i mikrosystemet. Nyinnl ringen er en tilpasset og tilrettelagt spr ktrening som barn med normal spr kutvikling ikke har behov for, fordi de tilegner seg spr ket i naturlige omgivelser. Nyinnl ringen skjer ofte i en en til en situasjon og/eller i liten gruppe og b r ikke vare i mer enn 20 - 30 minutter, gjerne oppdelt i to eller flere kter. Det er verdt f med seg at denne strukturerte, daglige treningen bare inneb rer begynnelsen p en prosess som m f lges opp slik at barnet f r pr vd ut sine nyvunne ferdigheter i mange sammenhenger i det daglige liv.